Kulturtipset

Høy himmel over homsene

Hva gjør at en voksen mann blir så glad i sin svigermor at han skriver bok om henne?

Øivind Brendlien møtte kjæresten Helge på en homsebar i Bergen i 1980. Med på kjøpet fikk homoaktivisten en dypt kristen svigermor i Ålesund. Det ble et av de fineste møtene i Brendliens liv.
Publisert

Som aktiv i homobevegelsen rundt overgangen mellom 1970 og 1980-tallet var Øivind Brendlien (68) bestemt på at han skulle være en rakrygget og åpen homse. Han hadde derfor bange anelser da han skjønte at moren til kjæresten Helge var en vestlandsk bedehus-kristen.

Når Brendlien nå har debutert med «Historien om Vilde», er det en fortelling om svigermorens over hundre år lange liv, delvis basert på hennes dagbøker.

– Det er en feelgood-bok, sier forfatteren.

– Jeg kom ut på slutten av 1970-tallet og traff min kjære Helge i 1980, forteller Øivind Brendlien.

– Da ble hun som det er snakk om i boka, min svigermor. Hun var en dypt personlig kristen, av bedehusversjonen. Og jeg, som en østlending uten noen særlig religiøs ballast, trodde at her skulle det bli kræsj.

I stedet møtte han en mor som gav sin sønn og hans mannlige kjæreste en umiddelbar, betingelsesløs aksept. Brendlien måtte revurdere sine egne fordommer.

Hjemme hos Helge

Øivind Brendlien

– Vi fikk en mottagelse jeg aldri glemmer, forteller Brendlien om første gang han traff henne han i boka kaller «Vilde».

«Vilde» ble et norsk jentenavn i det forfatteren André Bjerke i 1960 kalte opp datteren etter sin egen favoritt-forfatter, nemlig homoikonet Oscar Wilde.

– Jeg valgte det for å gi henne et lett, lyst navn, sier Brendlien om hun som ble hans svigermor gjennom 42 år. Selv var han aktiv i homobevegelsen da de møttes.

– Den tida var kjempeviktig for å bevisstgjøre meg. I 1980 var jeg helt klar på hvem jeg var, hva jeg ville, og at jeg aldri skulle vike på hva jeg var, forklarer han.

Det trengte han heller ikke. «Vilde» visste allerede at kjærlighet var kjærlighet.

Vid himmel

Svigermoren levde hele livet på det samme stedet, like ved Ålesund, forteller Brendlien.

– Hun gikk på skole, giftet seg, arbeidet og oppdro sine sønner i en radius av en liten kilometer.

Over seg hadde hun en vid vestlandsk himmel og inni seg en kristendom som var varm og kjærlig.

– Vi var mye sammen, hun, Helge og jeg. Vi hadde utallige gode samtaler. Hun var veldig lite fordømmende ovenfor andre. Gjorde noen noe galt var det alltid en årsak til det, og likte hun ikke noen så tidde hun stille. Det har jeg lært veldig mye av, jeg tenker på det daglig, sier forfatteren.

Indre konflikt

Samfunnet forandret seg radikalt de drøyt hundre årene «Vilde» levde, også i synet på homofili. Aktivisme, rettighetskamp og frigjøring sørget for det. Men også foreldre som henne selv.

– Var det troen som gjorde «Vilde» til det mennesket du skriver om?

– Det var noe ved hennes person. Alle måtte gjøre det som var rett for dem. Det sa hun også da Helge fortalte henne at han var homse. «Vel, Bibelen sier sånn og sånn, men du skal jo leve ditt liv», siterer Brendlien.

– Og hun var opptatt av at det skulle være et godt liv. Det ble selvsagt litt konflikt for henne mellom hennes religiøse tro og hva skriften sa, men den konflikten greide hun å leve med på en veldig fin måte, sier Øivind Brendlien.

Fredag 20. mai skal Øivind Brendlien fortelle om boka «Historien om Vilde» når FRI Vestland to år forsinket markerer at det er 70 år siden den første norske homorganisasjonen ble stiftet. Bursdagsfestivalen finner sted på Det Akademiske Kvarter i Bergen.

Kulturtips fra Øivind Brendlien

Hvilke arrangører eller kulturoperatører følger du med interesse?

– Jeg følger med på programmet til Den nasjonale Scene i Bergen. Går på det jeg synes er interessant. Følger fast med på Hovedscenen på TV NRK2 på søndager. De fire siste ukene har kanalen vist Wagners «Ringen» fra Deutsche Oper Berlin. Fantastisk oppsetning. Jeg følger fast den franske TV kanalen Mezzo, som har opera på programmet hver lørdag. Verdensklasse opera. Innen litteratur leser jeg alt av Jon Fosse, og ser teateroppsetninger av hans litteratur-produksjon så ofte jeg kan.

Hvor går du selv ut og hvorfor dit?

– Jeg går på teater på Den Nasjonale scene i Bergen, når det er oppsetninger av interesse. Jeg liker veldig godt opera. Reiser ofte på tur til Praha. Der har de tre operascener, så det er alltid mye å velge mellom. Jeg går også på konserter med klassisk musikk i Grieghallen.

Hva er den sterkeste kulturopplevelsen du har hatt i det siste?

– Da må jeg være egoistisk og si lanseringen av min egen nyskrevne bok «Historien om Vilde.» En spennende og flott opplevelse. Ellers synes jeg «Belfast» av regissør Kenneth Branagh var en meget sterk og rørende film.

Hvilke kulturarrangementer gleder du deg til framover?

– Jeg gleder meg til å se «Lille Eyolf» av Henrik Ibsen på den Nasjonale Scene Bergen, som har premiere 27. mai. Videre skal jeg være i Nice i Frankrike i hele juni, og skal forsøke å få billett til operaen der.

Powered by Labrador CMS