Selmas kvinner

Få forfattere har vært så feiret i eget land som Selma Lagerlöf ble mens hun levde. Hun var både første kvinne og første svenske som fikk Nobelprisen i litteratur. Hun hadde blitt nominert flere ganger tidligere, men Det svenske akademiets daværende faste sekretær, Carl David af Wirsén, motarbeidet dette. Men i 1909 ble han nedstemt da et flertall av medlemmene bestemt seg for å gi henne prisen.

Beslutningen opprørte mange menn og framfor alt August Strindberg, som sies å ha blitt rasende. Han døde tre år senere og fikk heller ikke oppleve at hun også som første kvinne ble valgt inn i Det svenske akademiet – som hadde 17 mannlige medlemmer.

EN LUKKET BOK

Hun er den mest utlånte nobelprisvinner på svenske biblioteker. Men i mange tiår var ikke svenske litteraturforskere interesserte i hennes forfatterskap. Datidas mannlige litteratur- forskere mente at Lagerlöf var passé, og dessuten folkelesning (!). Ikke minst hadde hun et image som appellerte lite til intellektuelle menn: Selma var lærerinne da hun debuterte, og bøkene hennes er ofte preget av en meta- fysisk kristentro, de bærer lite preg av sosialrealisme. Men det frykteligste av alt var nok at hun døde uten å ha vært gift. Livet hennes var derfor en lukket bok ingen av dem gadd å åpne.