Hvem drepte faren hans?

Franske Édouard Louis (26) brakdebuterte med oppvekstromanen «Farvel til Eddy Belleguele» bare 22 år gammel. Romanen skapte stor oppstandelse med sine rå skildringer av et nådeløst klassesamfunn, som mange i Frankrike nekter å innrømme at fortsatt eksisterer. Ekstra sår er romanen fordi den nettopp ga seg ut for å være en selvbiografi – Edouard Louis’ egentlige navn er Eddy Belleguele. Romanen er en skitten virkelighetsfortelling om vold, klasseforskjeller, machokultur og om å være utstøtt som annerledes og homofil på 1990-2000-tallet. Og ikke minst flukten hans fra alt dette.

Boka ble oversatt til flere enn 20 språk og ble solgt i millioner av eksemplarer. Noen år senere kom «Voldens historie», der temaet var voldtekt og følgene for både offer og overgriper. Som den første boka hans har også «Voldens historie» et politisk budskap og er en historie om klassemotsetninger. Overgriperen i boka har bakgrunn fra et miljø ikke ulikt det Edouard Louis selv flyktet fra.

Så kom essayet som Aschehoug ga ut i mai med tittelen «Hvem drepte faren min», som må leses som en oppfølging av «Eddy Bellegueule». Essayet som er skrevet som et brev til faren i «du-form», er nå blitt til forestillingen «Kven drap far min» som har norgespremiere på Det Norske Teatret lørdag 16. november. Regien er ved Kjersti Horn som tidligere har satt opp både «Farvel til Eddy Bellegueule» og «Valdens historie» av Édouard Louis. Skuespilleren Emil Johnsen skal stå på scenen, som han også gjorde i de to tidligere forestillingene.

De som mente at Louis var for hard i skildringen av arbeiderklassen han selv kom fra i «Eddy Bellegueule», får i essayet – og i teaterstykket – en forsvarstale for arbeiderklassen, personifisert gjennom faren. «Hvem drepte faren min» er et protestskriv på vegne av en far. En far som har fått kroppen ødelagt av hardt arbeid på fabrikken. Som mister retten til medisiner og får trygda redusert av politikerne. En far som lever et liv ingen vil høre om.