Intervju
Molly Øxnevad begynte å skrive skjønnlitteratur da hun gikk på Buskerud Folkehøgskole. – Jeg hadde gått mange år uten mestringsfølelse generelt i livet. De første tekstene jeg skrev var kjempedårlige, men likevel var det noe jeg følte jeg hadde lyst og kapasitet til å sette meg inn i. Jeg tror det er helt nødvendig for meg å skrive.
Foto: Theodor Sørhus/Johan Grimstvedt.
– Et «fuck you» til Riksen
Hvis du skriver litteratur og ikke mener noe med det du skriver, da er du sannsynligvis privilegert, mener forfatter Molly Øxnevad. Hun er aktuell med sin andre roman «Feminin gange».
Molly Øxnevad brakdebuterte med romanen «En sånn rød amerikansk scooter» i 2020. da ble hun trukket fram som en mulig arvtaker av stafettpinnen fra store Stavanger-baserte forfattere som Tore Renberg og Johan Harstad. I år lanserte hun sin andre roman, med tittelen «Feminin gange». I boka følger vi ekskjærestene Tor og Liam på tur i en skranglete kassebil fra Stavanger til Rikshospitalet Oslo, der Liam skal til sin andre konsultasjon for kjønnsbekreftende behandling.
– Jeg er klar over at jeg slipper boka i et ladet politisk landskap, men jeg er veldig overraska over at jeg ikke har fått mer dritt slengt etter meg, sier Øxnevad når Blikk møter forfatteren.
Øxnevad har i flere år bodd i Danmark og har nylig flyttet fra Viborg til København. Norgesturene er likevel ikke rent få. Bare i år har hun har hatt flere titalls oppdrag i hjemlandet, på litteraturfestivaler, biblioteker eller i skoler. Det er kanskje ingen overraskelse at «Feminin gange» vekker interesse, for i norsk sammenheng er den unik.
– Jan Elisabeth Lindvik og meg er så vidt jeg vet, de to eneste åpne, norske transpersonene som skriver skjønnlitterært om transtematikk, sier Øxnevad.
Digital
12 måneder
699,-
KJØP
Digital + Magasin 12 måneder
798,-
KJØP