OUTLAND, ET MEKKA FOR
SKEIVE NERDER

DET SKEIVE mekkaet ligger nede i kjelleren i Grensen 5 i Oslo. På fortauet utenfor står det et unnselig skilt med butikklogoen på. Innenfor inngangsdøra blir profilen til Outland straks mer iøynefallende. Her står det utstilt skrekkfigurer, fantasimonstre, spindelvev, okkulte symboler og bøker i alle regnbuens farger i monterne. Det mer enn antydes at dette er et stedet for de som interesserer seg for andre virkeligheter enn den som utspiller seg ute i de grå bygatene. 

– Outland er og har vært et samlingssted for alle som er på siden av det etablerte. Vi er et sted for alle slags «utskudd», eller «outcasts». Og at vi kan være et sted for skeive nerder, er fantastisk fint, sier butikkleder Annette Nordheim hos bokhandelen Outland i Oslo. 

Pilegrimsveien til den skeive helligdommen «regnbueveggen», som er navnet som brukes om butikkens faste utstilling med anbefalt lhbtqia-litteratur, går ned en smal rulletrapp og deretter videre forbi flere hyllemetere med t-skjorter, kopper med Darth Vader-motiv, Svampebob-capser og Voldermorts tryllestav. 

Bruker lhbtqia-koder

Mia Karlsen som er bokansvarlig, står for utvelgelsen av litteraturen på regnbueveggen, i tillegg merker hun også andre bøker i butikken som kan kategoriseres som skeive. Hun har kodet alle bøkene i ulike skeive kategorier. Kundene skal kunne spørre de som jobber her om hvilke bøker som har trans, lesbiske, sapfiske, homofile, eller ikke-binærer karakterer. 

– For å spare meg selv og andre ansatte for arbeid, var det lettere å lage en liste. Et par ganger i måneden tar jeg en sjau, og oppdaterer den.

Men det er ikke alltid like lett å vite om en bok, eller en tegneserie skal merkes som skeiv. 

– Noen bøker er tydelige, sånn som «The Song of Achilles» av Madeline Miller, som er en stor favoritt hos mange av kundene våre. Mens med andre utgivelser som er mindre tydelige eller uttalte, må jeg grave etter det skeive selv. 

For at noe skal kunne merkes med skeivt, skal det være skeive hovedkarakterer, helst skal det kunne leses som noe vanlig. Og handlingen bør ha positive fortegn. 

– Det skal ikke være spesifikt, men heller det som kalles for «queer norm». Siden vi kan bestemme hva vi tar inn, er det viktig at vi engasjerer oss i hva som er tilgjengelig for at alle skal føle seg ivaretatt og inkludert, sier Karlsen som bruker mye tid til å lete på bokblogger, #booktok og i anmeldelser, i tillegg til alt hun leser selv.

Helter i egne liv

Outland begynte å merke produktene sine med skeivt innhold for over fem år siden, etter at stadig flere kunder etterlyste representasjon og spurte etter bøker med skeive karakterer.

– Vi fant ut at merking ville gjøre det lettere å finne fram. Dessverre førte merkingen til at noen gjorde hærverk ved å klistre antihomomerker på bøkene, men vi svarte med å merke enda flere, forteller Mariann Andersen, assisterende daglig leder i Outland AS.

– Etter det som skjedde, ble det også en naturlig vekst i merkingen. Vi så hvor nyttig den var når det ble så nært. Og det har jo funka. Merkingen er tydelig. 

Hun forteller at skeive sidekarakterer har vært vanlig lenge, men at det de siste årene stadig har kommet flere skeive hovedkarakterer inn i litteraturen. Det har også skjedd en dreining bort fra problemlitteraturen, bøker som kun handlet om at det vanskelig og utfordrende å leve skeive liv. 

– Disse bøkene hadde - og har - en plass. Det er fortsatt virkeligheten til mange. Men å få være skeiv og normal, er viktig å løfte fram, sier Nordheim.

– Og nå er det mye mer vanlig at skeive får være helter i sine egne litterære liv. 

Bedre med drager

Ifølge Outland-staben er det er noe med selve sci-fi- og fantasy-sjangrene som gjør dem mer åpne for skeive perspektiver og karakterer.

– Dette er litteratur som er egnet til å utforske noe annet enn det bestående. En av mine første virkelige store leseropplevelser var Ursula Le Guins «Left hand of darkness», om et samfunn hvor kjønn ikke finnes. Det snudde opp ned på så mye i hodet mitt, forteller Nordheim. 

Butikklederen var 20 år den gangen Le Guins bok førte til at hun begynte å stille spørsmål ved sin innlærte samfunnsforståelse. Boka er også blant Andersens favorittbøker. 

– Derfor tenker jeg også at sci-fi og fantasy er sjangre som lett låner seg til å utforske også kjønn og andre skeive uttrykk, sier Nordheim.

– Ja, Sci-fi og fantasy handler mye om «what ifs»-muligheter. Verden vi lever i nå er ikke perfekt, men man kan skrive en verden som er det. Eller man kan skrive om motgang, sier Karlsen. 

– Skal du flykte til et sted, så kan du like gjerne flykte til et sted med drager, konstaterer Nordheim. 

Skeivt er lønnsomt

Det er ikke bare godvilje, eller et ønske om å representere et mangfold som har gjort at Outland har valgt å gjøre skeiv litteratur synlig. Den lønner seg også.

– Skeive bøker er på topplista. Det er absolutt de som selger mest i løpet av året, forteller Karlsen. 

Det samme gjelder i stor grad tegneserier og manga (Japansk for tegneserie, men beskriver også en spesiell tegnestil, Red.anm) også. Særlig er det mangasjangeren Boy’s Love (shōnen-ai og yaoi) som selger godt. Den fokuserer på mannlige homofile karakterer og forhold, ofte i form av en romanse. Dette er ofte lesestoff skrevet av streite damer for streite damer. Den typiske kjøperen er jente 15 +. 

– Vi ser også en vekst i en kinesisk sjanger som kalles dammei. Det er noveller om homofile menn, gjerne satt i en historisk fantasy-verden. Når de blir veldig populære, kommer de ut som manga. 

Mange av disse historiene er relativt uskyldige kjærlighetshistorier, men det er også utgaver av langt mer grafisk karakter blant bestselgerne. Årsaken til at akkurat disse historiene selger, skyldes ifølge Andersen at de er et resultat av «det kvinnelige blikket», og at mange er mettet på maktkampen som foregår i heterofile par. 

– Man vil lese disse historiene i stedet for det man har blitt fôret med. De er menn med følelser. 

– Og så har de så mye deilig angst, sier Nordheim.