En helt vanlig såpeopera

REESE HADDE nesten alt: et kjærlighetsforhold til Amy, en leilighet i New York City, en jobb hun ikke hatet. Hun hadde skrapt sammen det tidligere generasjoner av transkvinner bare kunne drømme om: et liv med borgerlige hverdager. Det eneste som manglet var et barn. Men så ble kjæresten hennes, Amy til Ames, og alt falt fra hverandre. Nå er Reese fanget i et selvdestruktivt mønster, hun unngår ensomheten ved å ligge med gifte menn.

Ames er heller ikke fornøyd. Han trodde at overgangen til å leve som mann ville gjøre livet lettere, men det kostet han forholdet til Reese - og å miste henne betydde å miste sin eneste familie. Selv om forholdet deres er over, lengter han etter å finne en vei tilbake til henne. Når Ames sjef og kjæreste, Katrina, avslører at hun er gravid med babyen hans, men ikke er sikker på om hun vil beholde det, lurer Ames på om dette er sjansen han har ventet på. Kan de tre sammen danne en slags ukonvensjonell familie – og oppdra barnet sammen?

Dette er i korte trekk historien i Torrey Peters’ (39) debutroman «Detransition, Baby» som kom ut i 2021. Peters navigerer fryktløst i tabuer rundt kjønn, sex og forhold. Mye basert på hennes egne erfaringer som transkvinne.

«Den vanskelige delen av overgangen min, det å ta hormoner, var slutt», forteller den amerikanske forfatteren i et intervju med Evening Standard. Hun kom ut som trans som 26-åring, og begynte å ta hormoner da hun var 30.