I mars kommer Sara Mats Azmeh Rasmussen ut med sin første roman. «Skyggeferden» handler om hvordan det er å leve som lesbisk og transperson. 8. mars snakker hun om boka på Litteraturhuset.
På Youngstorget på kvinnedagen 8. mars 2009 satte Sara Mats Azmeh Rasmussen fyr på en hijab i protest mot kvinnediskrimineringen hun mener det islamske hodeplagget innebærer.

– Boka «Skyggeferden» var i utgangspunktet ment som en forklaring på slørbrenningen Året før aksjonen var jeg blitt kontaktet av flere forlag som ønsket at jeg skulle skrive om mitt liv, men jeg sa at det ikke kommer på tale. Da jeg hadde bestemt meg for å gjennomføre aksjonen, tok jeg selv kontakt med et av forlagene og presenterte i stedet ideen om en essaysamling om slørsymbolikken og kvinners stilling i islam.

Selv om Azmeh Rasmussen var skeptisk til selvbiografien som sjanger, har det hun ikke ville, og ikke trodde var mulig, blitt til en roman om hennes eget liv tre år senere på Humanist forlag.
– Jeg hadde nok fordommer mot selvbiografier. Jeg tenkte at de som skriver dem, er litt selvhøytidelige. Samtidig er jeg ikke typen som liker å eksponere meg. Jeg er litt sky. Jeg trives ikke i søkelyset.

– Hvorfor skrev du likevel en selvbiografi?
– En bok lever sitt eget liv. Jeg forsto etter hvert at en selvbiografi ikke nødvendigvis er ekshibisjonisme, men et verktøy. Å skrive om mitt liv med følsomme detaljer, er et middel for å nå et mål. Målet var ikke å skrive en roman, men jeg anså den som mest egnet for å formidle min samfunns- og kulturkritikk til flest mulig mennesker. Fortellinger gjør noe med folk. Innholdet blir så mye nærere og mer begripelig. Folk forstår bedre hva dette handler om, hvorfor likestilling er viktig.

 

Fra Syria til Norge

Azmeh Rasmussen beskriver prosessen med å skrive «Skyggeferden» som ekstremt vond, men givende og veldig lærerikt.

– Som homofil og transperson som har strevd med livet fram mot en sen erkjennelse, har jeg brukt mye energi på å fortrenge. Når jeg satt og skrev, var det som å åpne låste skuffer, og innholdet kom rett i ansiktet. Det var vondt, og jeg følte nesten ingen glede under arbeidet med romanen. Jeg tenkte flere ganger at dette ikke ville gå, ville gi opp, men fortsatte likevel. Da jeg var ferdig, opplevde jeg en sorg og en tomhet. Å utlevere seg selv er vanskelig, selv om dette ikke er hele mitt liv. Alt er autentisk og alt er selvopplevd. Jeg har anonymisert karakterene så godt det lot seg gjøre, men boka er en konstruksjon, for jeg velger og velger bort hendelser. Jeg har fulgt en rød tråd som handler om kjønnsstrukturer. Jeg fokuser på hvordan det er å være kvinne, homofil og transperson, både i et muslimsk samfunn, men også her i Norge.

Azmeh Rasmussen vokste opp i en muslimsk familie i Damaskus. Hun ble styrt av forventinger og krav om hvordan en jente skulle leve og oppføre seg. Hun har alltid vært fascinert av kvinner, men la lokk på disse følelsene. Da hun flyktet fra Syria og bosatte seg i Norge, levde hun heterofilt med samboer og fikk to barn.

 

En ikke-eksistens

«Skyggeferden» starter i Syrias hovedstad på 1970-tallet. I skildringen beveger hun seg mellom Damaskus og en gård på fjellet, betongvegger og åpne vidder, en moské og en kirke. I en lukket tilværelse prøver hun å finne en utvei.

– Hvorfor har boka fått tittelen «Skyggeferden» ?
– Det føltes naturlig å bruke ordet skygge. Den handler om å vokse opp med en homo- og transidentitet i et samfunn hvor dette ikke eksisterer. Det handler om hvordan det er å ha en ikke-eksistens, å være en skygge. Samtidlig handler den om en livsreise.

– Hvordan tror du boka blir mottatt?
– Jeg håper på debatt. Målet er at den blir oppfattet som en bok som tar opp problemstillinger som er relevante for alle som er opptatt av likestilling enten det er mellom menn og kvinner eller homofile og heterofile. Jeg vet ikke om sjangeren også fører med seg mer fokus på meg. Det håper jeg ikke.

Skyggeferden. Sara Mats Azmeh Rasmussen i samtale med professor i kvinnehistorie, førsteamanuensis Hilde Sandvik ved UiO. Torsdag 8. mars. Litteraturhuset, Amalie Skram, kl 19. Wergelandsveien 29.