Banebrytende fotoutstilling i Horten

I år er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge, og Preus museum feirer Skeivt kulturår med utstillingsprosjektet «Over regnbuen», med spesielt fokus på stemmerettighetsaktivistene og fotografene Marie Høeg og Bolette Berg.

Utstillingen er et samarbeid med kamera- og filmbaserte kunstnere som representerer skeive perspektiver i et hundreårsperspektiv, og Karmaklubb* som bidrar med innspill og prosjekter for å queere eller skeive museet.

Av kvinner for kvinner

Marie Høeg var født i Langesund i 1866, drev eget fotofirma i Hangø og Ekenäs i Finland før hun kom til Horten i 1895 og etablerte Berg og Høeg Fotoatelier. Året etter startet hun «Den Selskapelige Diskussionsklubb» som var et forum av kvinner for kvinner.

Høeg var glødende opptatt av kvinners rettigheter, og formålet med diskusjonsklubben var å diskutere spørsmål som angikk kvinners stilling i samfunnet. Betegnelsen selskapelig ble tilføyd for å dempe inntrykket av en politisk klubb, men ble sløyfet få år etter.

Høegs evne til å organisere kvinner gjorde at klubben ble en viktig pådriver for kvinners rettigheter. Marie Høegs signaliserte selv frigjøring ved å gå i Hortens gater uten hatt og med kortklipt hår. Hun kastet korsettet og gikk på restauranter uten herrefølge, hvor hun åpenlyst røkte sine sigaretter og drakk sine pjoltere. Et uvant syn omkring århundreskiftet.

Hennes hjertesak var stemmerett for kvinner, en sak hun fortsatte å arbeide med da hun sammen med Bolette Berg flyttet til Kristiania i 1903. Den politisk bevisste og radikale kvinnesakskvinnen spilte en viktig rolle, ikke bare lokalt, men også sentralt i norske kvinners kamp for like rettigheter. Marie Høeg døde i 1949, 83 år gammel.

Utfordret 1800-tallets kvinneideal

Utstillingen er forankret i Marie Høeg og Bolette Bergs private fotografier fra museets samling, og kurator Hilde Herming tar utgangspunkt i spørsmålet:

Hva slags utstilling tror vi Marie og Bolette ville ha invitert til?

– Marie og Bolette, og særlig Marie, var svært synlige som offentlige personer i Horten rundt århundreskiftet 1800/1900. Marie Høegs innsats for kvinners stemmerett gikk ikke upåaktet hen, og det ble sagt om henne at «Hun kom som en hvirvelvind og vekket det søvnige Horten». Men i ettertid er det deres private fotografier som ble overrakt Leif Preus på 1980-tallet som har blitt gjenstand for størst oppmerksomhet. Motivmessig står disse i sterk og humoristisk kontrast til portrettene av borgerskapet i Horten de levde av som yrkesfotografer, hvor de iscenesatte seg selv og utfordret 1800-tallets kvinneideal og kjønnsroller. Og det er mye som tyder på at det er «oppdagelsen» av de private bildene som har bidratt til at de har blitt tolket inn i ulike skeive kontekster, sier Hilde Herming.

De private fotografiene etter Marie, Bolette og deres venner fremstår nok mer som lekne enn kontroversielle for dagens publikum, og sier derfor mye om hvordan grensene for hva som oppfattes som akseptabelt eller konvensjonelt endrer seg med hensyn til sted, tid og rom.

– Så vidt vi vet etterlot ikke Marie og Bolette verken dagbøker, brev eller annet skriftlig materiale om deres privatliv, men fortellingene om de to gjør at vi likevel kan danne oss et bilde av hvordan de må ha levd og hva slags personligheter de hadde. Det er ikke offentlig dokumentert at de levde i et kjærlighetsforhold, men på bakgrunn av opplysninger fra ulike kilder antar vi at de var skeive, sier Herming.

Hva slags utstilling kan vi forestille oss at Marie og Bolette ville ha satt pris på?

– På bakgrunn av Maries kamp for kvinnelig stemmerett og likestilling, er det naturlig å tro at hun og Bolette ville ha vært begeistret for Kim Frieles kamp for homofiles rettigheter, og at de ville ha vært opptatt av menneskerettigheter verden over. Det er derfor relevant å plassere dem i en større vestlig kontekst og inkludere referanser til andre som levde i skeive forhold, skjult eller åpent, rundt 1900. Det er flere fremtredende personer, særlig i kunstneriske miljøer, vi trekker fram: Loïe Fuller (1862 - 1928, USA/Frankrike) som ble berømt for The Serpentine Dance (ca. 1896) og Gladys Bentley som var tilknyttet kunstbevegelsen The Harlem Renaissance (1918 - 37) i USA. Utstillingen refererer også til surrealismens fremvekst i Europa hvor kunstneren Claude Cahun (Frankrike/Jersey 1894 - 1954) spilte en sentral rolle.

Identitet og fotografi

Preus museum er i en unik situasjon fordi fotografiet har hatt og har en helt sentral plass i iscenesettelse, dokumentasjon og eksperimentering rundt begrepet identitet. Utstillingen sammenstiller historisk og samtidig materiale på tvers av generasjoner, og viser en bredde av genre fra dokumentarfoto til portretter, videoverk og iscenesatte «virkeligheter». Og noen nyproduserte overraskelser.

For Marie og Bolette fortsetter å inspirere både yngre og eldre fotografer og kunstnere, en inspirasjon museet håper smitter over på publikum.

I tillegg til Bolette Berg og Marie Høeg, vil en rekke kunstnere være representert, som, Lill-Ann Chepstow-Lusty, Paulina Tamara Cid, Mimsy Møller, Gladys Bentley og Claude Cahun, for å nevne noen.

Utstillingen åpner lørdag 28. mai kl. 14.30. Offisiell åpning ved Maria Karine Aasen-Svensrud, medlem av Stortingets justiskomite.

Info: Over regnbuen