Carl Bean.
Carl Bean.

Homohymnen som inspirerte Lady Gagas «Born This Way»

Det finnes ingen «Born This Way» uten pastor Carl Bean.

Publisert

I 1977 skrev Bunny Jones, en heterofil svart kvinne, «I Was Born This Way», som en støtte til sine homsevenner og fikk den utgitt på Motown Records.

Lady Gaga fikk enorm suksess med albumet og låta «Born This Way» da den ble sluppet for ti år siden. Nå har hun anerkjent inspirasjonen til låta.

Ekte homolåt

I 2005 relanserte Mel Cheren, discoens gudfar, låta til Bunny Jones. En låt han håpet ville bli en universell homosang. Pengene fra salget gikk til hiv- og aidsarbeid.

– Vi vil at homoene skal få sin egen låt. En som sier rett ut hva det handler om, fortalte Mel Cheren, grunnleggeren av West End Records, til Blikk i 2005.

– I motsetning til låter som «I Will Survive» og «I Am What I Am», er «I Was Born This Way» en ekte homolåt, fortalte Cheren stolt til Blikk i 2005.

Mel Cheren startet plateselskapet West End Records i 1976 i de samme lokalene som Studio 54 i New York, og ga ut musikk som nå blir regnet som klassikere i sin sjanger. Den første utgivelsen var «Sessomatto» av Sesso Matto. Senere kom Karen Youngs «Hot Shot», en av tidenes mestselgende tolvtommere på vinyl. Andre klassikere fra er Loose Joints’ «Is It All Over My Face» og Bombers’ «Let’s Dance/Shake». Disse merittene har gitt Cheren kallenavnet «discoens gudfar».

– Jeg blir flau av sånne karakteristikker. Jeg er veldig glad jeg alltid har møtt folk som er smartere enn meg selv. Vi kan alle lære nye ting hele tida. Det er grunnen til at jeg er her fortsatt, sa Cheren til Blikk og fortalte at nyinnspillingen av «I Was Born This Way» var en gammel drøm som gikk i oppfyllelse.

Mel Cheren døde i desember 2007.

Dans mot sorg

Mel Cheren investerte penger i klubben Paradise Garage som åpnet i 1977. Her ble det festet hardt og utagerende helt til dørene lukket i 1987. Paradise Garage var sterkt inspirert av klubben The Loft, og fokuset lå på musikken, ikke hvem du var, slik det var på verdens mest kjente discoklubb, Studio 54, som også åpnet i 1977.

Da hiv og aids for alvor slo ned i homsemiljøet i New York på begynnelsen av 80-tallet, donerte Mel Cheren en bygård til organisasjonen The Gay Men’s Health Crisis. Aidssaken har alltid vært en viktig kamp for Cheren som også er grunnlegger og leder for hjelpeorganisasjonen «24 Hours For Life».

Mel Cheren.
Mel Cheren.

– Hvor plasserer du «I Was Born This Way» i dagens klima?

– Det var aldri en selvfølge at jeg skulle være i live i dag. Epilogen i selvbiografien min, «My Life and The Paradise Garage», handler om akkurat dét. Hele aidskrisa gikk hardt ut over homomiljøet, men jeg mener bestemt at vi ble brukt som syndebukker, sa Cheren, som selv mistet over 300 venner i løpet av hiv-epidemien.

– Men kan musikk forandre på noe som helst?

– Musikk og dans er ingen kur. Men dansing er viktig for å kvitte seg med stress. I stedet for å se på kroppen sin som en slagmark, blir man glad. Jeg danset bort smerten og sorgen i min egen mors begravelse. Jeg hadde også en venn som ba om at asken hans skulle strøs over dansegulvet på Sound Factory. Det sier sitt, ikke sant?

Biskopen synger disko

Stemmen som synger homoenes nasjonalsang, «I Was Born This Way», tilhører den homofile erkebiskopen Carl Bean (77). I 1982 startet Carl Bean kirkesamfunnet Unity Fellowship of Christ Church i Los Angeles.

I 1990 hadde hans kristne bevegelse spredt seg videre til tolv andre amerikanske byer. Erkebiskopen har alltid vært en aktivist på mange fronter. I 1987 mottok han prisen NAACPs Image Award for sitt pionerarbeid mot aids i det afroamerikanske miljøet.

Da Mel Cheren omsider fikk rettighetene til «I Was Born This Way» tok han kontakt med erkebiskopen som hadde vært vokalist på den opprinnelige utgivelsen på Motown Records i 1977.

Carl Bean trengte ikke å overtales og beskriver nyinnspillingen som en religiøs opplevelse.

– Jeg skjønte det den kvelden da jeg sto foran mikrofonen i Mo-West studio i Los Angeles, klar til opptak, at dette var mye større enn en vanlig kveld i studio, fortalte den karismatiske vokalisten og biskopen til Blikk i 2005.

– Er du overrasket over responsen?

– Jeg er overrasket over hele prosjektet. Jeg har vært i bransjen lenge og å oppleve at et gammelt produkt blir tatt imot som om det var helt nytt, det må jeg si er overraskende. Spirituelt sett er jeg ikke overrasket. Jeg vet at rettferdigheten alltid vil seire. Jeg tror «I Was Born This Way» kan forandre noe.

Carl Bean i Soul Magazine 1978.
Carl Bean i Soul Magazine 1978.

– Har sangen fått en annen betydning i dag enn den hadde da den kom ut i 1977?

– Da jeg var ung var jeg alltid alene, men jeg ville at folk skulle forstå og lære seg å akseptere. Det var det jeg ville med låta den gangen. Nå lever vi lever i ei tid med mange naturkatastrofer og sykdommer. Det gjør at vi blir tvunget til å ta stilling, sier erkebiskopen, som understreker at vi må bli hverandres støttespillere.

Sangen fra 1977 brakte erkebiskopen ut til en ny generasjon – og til helt andre miljøer.

– Før vi ga ut «I Was Born This Way» på nytt, var det en hip hop-dj som spilte den gamle versjonen fra 1977 på en klubb, og det eksploderte! Etterpå ville de ha meg dit for å opptre. Jeg ble hentet i limousin og kjørt til Jersey hvor jeg plutselig sto på en scene i en hip hop-klubb og mimet til nye mikser av «I Was Born This Way».

– Nå ødela du hele stereotypen av hip hop-miljøets syn på homoer …

– Ja, men da skal jeg gi deg et sitat fra en ny låt jeg har skrevet, «If there is another word for family/The other word is love», sier Carl Beans, som er i samtaler med arrangørene for neste Gay Games om å opptre der.

– Men helst vil jeg synge til alle slags mennesker og ikke bli stigmatisert. For meg handler det i bunn og grunn om menneskerettigheter. Også mitt bidrag på «I Was Born This Way», avslutter Carl Bean.

Powered by Labrador CMS