Vil utfordre og underholde

Hvordan snakke om transdebatten? Skyttergravene virker dype for de som deltar i den, mens storsamfunnet følger med fra sidelinjen, usikre på hvordan de skal forholde seg.

Forestillingen «Stor cis-Energi» har premiere på Brageteateret i Drammen 27. januar. Stykket handler om reaksjonene blant lærerne etter at en elev har uttrykt "ønske om å bytte lag, over til det motsatte kjønn."

Brageteateret er regionsteater for Viken, og etter premieren i Drammen skal «Stor cis-energi» ut på turne i fylket.

– Hvorfor egner spørsmålet om idrett og transrettigheter seg for scenen?

– Jeg lager alltid teater om polariserende debatter, svarer regissør Even Torgan.

Som teatermann har han tidligere fått Hedda-prisen for «Før vi dør», et stykke om klimaproblematikken.

– Og så er jeg skeiv selv og har fulgt med på inkluderingsdebatten en stund.

Ingen fasit

– Hvordan får du formulert noe som ikke er «oppskriftsmessig»? Der eksempelvis den eldre hvite mannen er negativ, og de unge er frempå og tolerante?

– Hvordan jeg unngår stereotypene? Jeg diskuterer tematikken via karakterene, skisserer Torgan.

– Jeg hadde ikke bestemt meg for noe som helst på forhånd. Selve prosessen med å utvikle manuset sammen med skuespillerne har lært meg mye.

– Så det er ikke slik at man går på «Stor cis-ernergi» og får bekreftet sitt syn, uansett hvilken leir man tilhører i debatten om idrett, transrettigheter og skeive liv?

– Vi hadde en prøveforestilling før jul og jeg opplevde at vi greide å engasjere publikum. Stykket engasjerer meg også, på mange ulike måter. Det jeg prøver på, er å lage en forestilling om Cis-personer som blir utfordret.

Når blir min rett din urett?

For hvordan skal lærerne forholde seg til den ene elevens ønske, uten å ofre hensynet til de andre?

Transpersoner i idrett vekker sterke følelser. Da Lia Thomas deltok i herreklassen i collegsvømming var hun rangert som nummer 554 på 200 meter fristil. I fjor vant hun kvinnenes 500 meter fristil, flere sekunder foran den olympiske sølvmedaljøren Emma Weyant.

Yale-studenten Iszac Henig gikk motsatt vei. Fra å være i landstoppen som kvinnelig svømmer, kom Henig på 79.plass blant 83 deltagende menn i et nylig stevne.

Om Lia Thomas har diskusjonen gått høyt. Om Iszac Henig har det vært stille. Det forteller noe om hvor skoen trykker.

Men hva med en person som ikke har gått gjennom en mannlig pubertet? Skal hen få delta i jenteidrett? For det er vel ikke et problem at jenter stiller på guttas lag? Lærerne i stykket må turnere både sine egne fordommer, reelle innvendinger og hensynet til rettferdighet.

Teater for de som ikke liker teater

– Dette er jo en debatt som er veldig spisset hos de som er opptatt av den, mens den mer er en «irriterende flue» hos de som ikke forholder seg til den. Prøver stykket å skape en plattform mellom disse posisjonene?

– Jeg tror det vil bli interessant både for transpersoner og cis-personer å se forestillingen, sier Torgan.

– Den vil nok bli oppfattet som veldig forskjellig, alt etter hvilket perspektiv man selv har. Det som er viktig for meg, er å lage en forestilling som tar publikum med på en reise, en som underholder og forteller en god, emosjonell historie.

Til vanlig er Even Togan drivkraften bak Anitteateret i Oslo, som sikter seg inn på unge som målgruppe.

I den forbindelse har regissøren uttalt at han lager teater for «de som ikke liker teater».

Det speiler seg i grepene han har valgt i «Stor cis-energi». Det er en intim forestilling, der publikum kommer tett på skuespillerne, på problematikken -og muligens seg selv.

– Handler stykket om hvorvidt cis-personer i det hele tatt er villig til å reflektere over sitt verdenssyn?

– Jeg har ikke noe mål om å omvende publikum eller konvertere dem til èn type mening, poengterer Even Torgan.

– Det jeg vil er at de skal bli tvunget med. Jeg vil røre litt i gryta med forskjellige perspektiver, forskjellige ideologier. Vi diskuterer og reflekterer. Summen av det, er kanskje at cis-publikummet vårt begynner å tenke på ting de ikke har tenkt på før.