En skeiv rundtur i British Museum

.

PODKASTEN SOM TAR deg med på en times rundtur i The British Museum, gir lytterne et nytt skeivt blikk på historiske og ikoniske gjenstander. Verdens eldste nasjonalmuseum åpnet dørene i 1759, men hadde allerede en umåtelig mengde kunstverk og andre objekter i samlingen, mange av dem mer eller mindre stjålet fra britiske kolonier og andre land britene «besøkte».

Slik som med de berømte Parthenon-skulpturene fra Hellas, også kalt The Elgin Marbles, som den britiske ambassadøren, jarlen av Elgin, skipet hjem tidlig på 1800-tallet. Da hadde han etter eget utsagn «reddet dem» fra tempelet Parthenon i Athen. Det mer enn egnede fantastiske Akropolis-museet som åpnet i 2009, har ennå ikke fått dem tilbake, og Parthenon-skulpturene er et konstant åpent sår hos grekerne som gang på gang blir møtt med britisk arroganse.

Totalt har The British Museum i London i dag over åtte millioner kunstverk og utstillingsgjenstander i samlingen. Podkastserien «Desire, Love, Identity. Exploring LGBTQ histories», kaster et skeivt nytt lys over 15 av dem. Gjenstandene kuratorene har valgt ut, spenner gjennom århundrene og verdensdelene, og for de fleste lyttere vil mye av dette være helt ukjent historie.

SERIEN STARTER med den romerske diskoskasteren, som er antatt å være fra ca. 200 e.Kr. Statuen som grekeren Myron laget på 500-tallet f.Kr. i bronse, har gått tapt, men flere romerske kopier i marmor eksisterer fremdeles. Når det greske spiller en rolle for fortolkningen av statuen slik det gjøres i podkasten, er det fordi romerne beundret antikkens Hellas, og formet mye av sitt samfunn og sin gudstro etter det klassiske greske.

Når det fortelles i podkasten at den romerske diskoskasteren kanskje ikke bare er en atletisk idrettsmann, men en gud frosset i øyeblikket et nanosekund før han dreper sin unge mannlige elsker med diskosen, så er det nødvendig med litt gresk kontekst for å gjøre den skeive tolkningen plausibel.

.

Greske myter forteller nemlig hvordan guden Apollon under idrettslek med andre guder, ved et uhell dreper sin unge elsker Hyakinthos. Ulykken der diskosen til Apollon rikosjeterte, skyldes ifølge en av variantene av myten, at en annen gud er sjalu på Apollon fordi han har den unge mannens kjærlighet.

Det er sannsynlig at romerne brakte med seg deler av den greske mytologien inn i Romerriket holdninger og kultur slik de også senere «arvet» tradisjonen med forhold mellom menn, som var en del av dagliglivet til både guder og mennesker i det antikke Hellas.

I EPISODE 2 i serien handler det om maoriene i New Zealand og en tradisjonell utsmykket boks fra 1800-tallet. Ornamentene viser menn i kjønnslig omgang, og i episoden fortelles det kort at det i Polynesia, både tradisjonelt og fram til våre dager, er så vanlig med kjønnsflytere, at det årlig arrangeres skjønnhetskonkurranser for å kåre den vakreste.

I episode 13 er temaet en antikk vase med dikteren Sapfo (ca. 620-570 f.kr) fra Lesbos, omgitt av tre kvinner. Lite er kjent om Sapfos liv med sikkerhet. Men hun skal hatt tre kvinner, Atthis, Telesippa og Megara, som hun hadde erotiske forhold med.

Sapfo er en av de første kjærlighetspoetene i europeisk litteratur, og også til å dikte i førsteperson. Tross all «heterovasking» gjennom upresise oversettelser av hennes diktning opp gjennom århundrene, er dagens forskere enig om at de bevarte fragmentene av Sapfos poesi viser at hun skrev lengtende og erotiske dikt til og om kvinner.

PODKASTEN TAR også for seg mer kuriøse objekter, som tekoppene til The Ladies of Llangollen, Elanor Butler (1739-1829) og Sarah Ponsonby (1755-1831). De levde sammen på eiendommen Llangollen i Nord-Wales i over 50 år. De hadde flyktet dit fra sine velstående irske familier som mente at det var på høy tid for dem å finne seg respektive ektemenn.

.

.

Tekoppene deres i likhet med signaturen på brevene deres, prydes av begges initialer, men i motsetning til de saftige og kodete dagbøkene til deres samtidige Anne Lister, («Gentleman Jack»), finnes det ingen skriftlige kilder som kan bekreft at de to hadde et seksuelt forhold.

Opp gjennom tiden har forståelsen av fortidige kulturer forvitret. Også historikernes måter å katalogføre på, har gjort at mange av objektene i museenes samlinger ikke har blitt fortolket på riktig måte når det gjelder hvorfor og av hvem de er skapt. Andre tider og kulturer hadde andre holdninger og ord for likekjønnet kjærlighet og flytende identiteter. I

I episode 7 rettes søkelyset mot en 4000 år gammel statue fra Mesopotamia, som kalles Nattens dronning, også kjent som Ishtar eller Inanna, gudinnen for sex, krig og rettferdighet. Hun ble blant annet antatt å ha evnen til å endre en persons kjønn. Denne kraften til å forandre en mann til en kvinne og vice versa, er godt redegjort for i flere poesifragmenter om henne i det 23. århundre f.Kr. Mennesker som levde utenfor kjønnsbåsene, var sterkt involvert og assosiert med kulten til Ishtar /Inanna, og hennes kultmedlemmer og prester var kjent for sin androgyni og bruddet med det ikke-binære.

OM EPISODENE er korte, tre-fire minutter hver, byr de på et vell av tråder for den som vil lete videre etter skeivhet i all verdens verk og litteratur. Det skader heller ikke at seriens fortellere er skuespillerne Fiona Shaw og Simon Russell Beale som begge er åpne homofile, og blant de aller fremste Shakespeare-tolkerne- og skuespillerne i England. Diksjonen deres er tydelig, varm og velmodulert, og podkastserien er en fryd å lytte til også av den grunn.

Hva: Desire, Love, Identity

Hvor: smartify.org