Bruk stemmeretten!

Vi skal ikke helbredes, tvert imot skal vi stemme for større mangfold og mer fellesskap, skriver Erna Bøyum. På startstreken til årets valgkamp skrev KrFs fylkesleder i Oslo, Haakon Brænden, følgende i et blogginnlegg på partiets hjemmeside: «Det må ikke underslås at en god del homofile bærer ønsket om hjelp til å få sin seksuelle orientering vendt mot det annet kjønn. Å ikke ville se det er å diskriminere kanskje de svakere blant oss.» Til NRK sa KrF-leder Knut Arild Hareide at dette på ingen måte er representativt for KrFs syn og ba også partiets kandidater og tillitsvalgte om å holde homoutspill unna mediene. Men dette er ikke et stortingsvalg – og selv om Hareide både er humoristisk og spiselig for de unge og urbane – er mange lokale KrF-poli­tikere veldig uenige med Hareide. Slik Inger Marit Sverresen, leder i Sarpsborg KrF, er: «Jeg tror det er viktig at dette blir tatt opp, at det kan være åpent, slik at den som ønsker det, skal få mulighet til å få hjelp til det.» Disse parodiske helbredelsesuttalelsene demonstrerer hvor himmelropende stor forskjell det kan være mellom stortingspolitikere og kommunepolitikere, spesielt i lhbt-spørsmål. Der den trente med fingerspitzgefühl kamuflerer de upopulære avsnittene i partiprogrammet, tråkker den andre i homosalaten fordi han «vet» at mange mener det samme. I hvert fall i eget parti. Hareide mener nok ikke at homofile trenger hjelp til å bli heterofile, men han vil uansett oppheve den nye ekteskapsloven – inkludert endringer den medførte i bioteknologiloven, barneloven og adopsjonsloven. I KrFs program for 2009–2013 slår partiet hans ettertrykkelig fast at «de vil stå på for å endre så mange som råd er av disse lovene». KrF vil ikke ha like rettigheter for homofile og heterofile – uansett hvor kul Hareide gjerne vil framstå som. FrP vil kutte all kommunal støtte til arbeid mot lhbt-diskriminering. Partiet mener det er unødvendig med en egen diskrimineringslov og er motstander av at hatmotivert kriminalitet skal være straffeskjerpende. Frp vil heller ikke fjerne straffelovens paragraf 155, som stigma­tiserer hivpositive. I likhet med KrF vil Frp oppheve den nye ekteskapsloven og er tydelig motstander av at barn skal ha foreldre av samme kjønn. Reversering av ekteskapsloven er ikke et tema i en kommunevalgkamp, men Frp og KrFs programfestete holdninger til homofile gjennomsyrer også deres arbeid lokalt i kommunene. For lhbt-velgere er for eksempel Brænden og Sverresens ufiltrerte meninger i så måte viktigere å navigere etter enn Hareides uforpliktende uttalelser om at «homofile skal behandles med respekt og i alle deler av sam­funnet». Din stemme mandag 12. september er med på avgjøre hva slags levekår og rettigheter skeive må leve med i kommunen der du bor. Dette er grunnen til at Blikk har intervjuet talspersoner for homonettverkene i partiene for å få fram eventuelle forskjeller. KrF og Frp er ikke blant de spurte. Disse partiene har verken homonettverk eller uttalte mål om å gjøre en lhbt-innsats i lokalpolitikken. Snarere tvert imot. Blikk mener lhbt-politikk er et viktig verdi­-spørsmål i valgkampen. Det bør prioriteres inn i politiske saksområder som for eksempel eldreomsorg og skolepolitikk. Vi mener det er politikernes oppgave å sørge for at ansatte i det lokale helsevesenet får nødvendig opplæring slik at lhbt-personer når de blir gamle, ikke føler seg presset inn i skapet igjen. Det er også politikernes ansvar å lage og følge opp handlingsplaner mot diskriminering, for blant annet å få bukt med homomobbingen i skolen. Dette er bare to eksempler på hvorfor Blikk ønsker å synliggjøre partienes lhbt-politikk. Ikke minst når den er helt fraværende. I tillegg er det også utfordrende at lokalpolitikere i større grad enn på riksnivå, samarbeider på tvers av partiblokkene og -grensene. I forhandlinger med Frp og KrF lokalt, legges handlingsplaner mot diskriminering nederst i bunken. Når kompromisser må inngås, konkurrerer seksuelle minoriteter med mange andre og sterkere organiserte gruppers krav. Derfor oppfordrer Blikk skeive velgere til å stemme på politikere som også fronter minoriteters behov i lokalsamfunnet. Slik kan vi bevisst bidra til mangfoldet og det store fellesskapet hele Norge hegner ekstra sterkt om etter terrorangrepet på vårt demokrati den 22. juli. Erna Bøyum, redaktør av Blikk magasin