Brummenæs & Torgersens gate i Haugesund

«Mannedamene» og skipsrederne Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen hedres med gate.

Publisert

«Mannedamene» og skipsrederne Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen var de første kvinnene som startet eget rederi i Norge. Nå får de en gate i Haugesund oppkalt etter seg.

Med herrehatter, skjorte, slips og fotside frakker skilte Hanna Brummenæs (1864–1942) og Bertha Torgersen (1860–1954) seg ut fra mengden i Haugesund. Paret var kjent som «mannedamene» og undertegnet sakspapirer med «Herr». De drev rederiet Brummenæs og Torgersen sammen og bodde i en villa i Henrik Ibsens gate. De var pionerkvinner, de første i Norge og Europa, og kanskje i hele verden, som stiftet og drev et rederi.

Brummenæs og Torgersen traff hverandre på 1880-tallet, da de jobbet som butikkpiker i gruvesamfunnet Visnes på Karmøy. Allerede da var entreprenørånden tydelig. De unge kvinnene startet en liten butikk, som vokste til en stor landhandel med eget bakeri og kullhandel. Siden velstandsårene på Visnes etter hvert tok slutt, dro forretningskvinnene til Haugesund og åpnet i 1889 en manufaktur- og kolonialforretning – også den ble en suksess.

Sildedamper på auksjon

Men det var som skipsredere Brummenæs og Torgersen skulle bli kjent og husket. Kapitalen de hadde opparbeidet seg i kolonialforretningen, hadde de allerede plassert i aksjer i skipsfartsindustrien. Likevel, to kvinner i slutten av 40-årene som kjøpte en sildedamper på auksjon, var uvanlig kost i datidas Haugesund. Rederikretsens skepsis til de to pionerene var stor, men rederiet deres ble raskt Haugesunds fjerde største.

Selv om Brummenæs og Torgersen gikk for å være et par også i datidas Haugesund, skal det visstnok ikke ha vært et tema. Folk var mer opptatt av rykter om at de to arbeidsjernene var gjerrige og strenge. Rederne førte en stram linje, penger skulle ikke sløses. Brummenæs, som ble kalt «Brummå», skal ha holdt tirader for mannskapet om forbruket ombord i skipene. Hun var myndigere enn sin livsledsager, som skal ha holdt seg litt mer i bakgrunnen i selskapslivet og gikk tidlig hjem, mens Hanna diskuterte politikk og forretninger med mennene i røykesalongen.

Storslått kjærlighet

Nøysomme var Brummenæs og Torgersen også i privatlivet, men som bypatrioter ga de mye tilbake til samfunnet. Rederparet tok aktivt del i styre og stell i Haugesund. Brummenæs ble en av de fire nye direktørene i Haugesunds Kreditbank i 1922. Hun gjorde også politisk karriere og satt i bystyret i 25 år, først for partiet Frisinnede venstre og så for Høyre. Begge rederne var medlem av Haugesunds kvinnesaksforening og Frisinnede kvinners diskusjonsklubb.

Da Hanna Brummenæs døde i 1942, overtok Bertha Torgersen hele ansvaret for rederiet. I 1945 mistet hun det siste skipet, og det satte et punktum for driften. Etter Torgersens død i 1954 arvet nevøer og nieser over seks millioner kroner.

Historien om Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen har lenge fascinert haugesunderne. Og gjør det fortsatt. I 2004 laget Karl Johan Paulsen dokumentarfilmen «Mannedamene», og i 2011 fikk forfatter Arne Vestby 100.000 kroner fra Fritt Ord til å skrive bok om de to skipsrederne. I 2014 ble teaterstykket «Rederinnene» av Toril Solvang satt opp på Haugesund Teater. Og snart får altså Haugesund Brummenæs & Torgersens gate.

På høy tid

Forslaget om å gi rederdamene en egen gate i Haugesund ble fremmet av Helge L’Orange Ytterøy, medlem i bystyret for Høyre.

– Jeg ble først oppmerksom på Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen gjennom teaterstykket «Rederinnene» i 2014. I tillegg har jeg lest en del om dem, sier L’orange Ytterøy til Blikk Nett.

– Ikke bare var Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen de første kvinnene som startet eget rederi i Norge. De var også de første som startet egen forretning i gruvesamfunnet Vigsnes i Karmøy. I tillegg var Brummenæs en av de første kvinnene som fikk plass i bystyret i Haugesund, hvor hun representerte Høyre i ti år.

L’orang Ytterøy synes Brummenæs og Torgersen fortjener sin egen gate i Haugesund.

– J, på lik linje med mannlige redere som har fått egne gater oppkalt etter seg. Brummenæs og Torgersen var med å bygge Haugesund og sørget for arbeidsplasser i byen, sier L’orange Ytterøy og legger til at «mannedamene» ble respektert i byen.

– Ikke bare respektert. De var også fryktet. I alle fall ifølge tidligere ordfører Turid Dalland (1993 – 95 for Høyre). Hun har fortalte meg at hun i sin tid solgte lodd for idrettslaget, og når en av «mannedamene» åpnet døren var det bare å stille seg nederst i trappa. De var både strenge og gnien.

Forslaget om å gi en av gatene i Haugesund sentrum navnet Brummenæs & Torgersens gate var oppe på møte i Plan- og miljøutvalget fredag 3. november.

– Det har vært en lang prosess, men på møtet før helgen ble det avgjort at vestre del av Nygata i sentrum skal få navnet Brummenæs & Torgersens gate.

Det har vært foreslått tidligere at rederinnene burde hedres på en eller annen måte. Tidligere administrerende direktør i Deep Well, Martha Kold Bakkevig, tok for noen år tilbake til orde for at det skulle reises en statue i Haugesund sentrum til minne om Brummenæs og Torgersen.

– Den gang ble hun møtt med latter. Så det at rederinnene nå får en egen gate oppkalt etter seg er på høy tid. Ekstra positivt er det at det også er en sentrumsgate. Det er jo der de mannlige rederne har fått sine gater, sier Helge L’orange Ytterøy til Blikk Nett.

Powered by Labrador CMS