«Brutalism/Our love is heavy and hard/Desire might be the thing that tears us apart» synger Jonny Pierce i The Drums i låta «Brutalism».
«Brutalism/Our love is heavy and hard/Desire might be the thing that tears us apart» synger Jonny Pierce i The Drums i låta «Brutalism».

Følsomme trommer

Tekstene på albumet «Brutalism», gir mer enn en pekepinn om at Jonathan Pierce har latt seg inspirere av bruddet med kjæresten, depresjon og angst. Tekst: Reidar Engesbak.

Publisert Sist oppdatert

Det var ikke lett å være trommeslageren Jonathan Pierce (48) i midten av 2017. Hjernen bak indiepopbandet The Drums fra Brooklyn i New York, hadde mistet alle bandmedlemmene sine og sto alene igjen. I tillegg møtte den homofile trommisen også veggen privat i kjølvannet av bruddet med kjæresten.

Samtidig bodde han i et land der den nyinnsatte presidenten viste seg å være homofob og rasist. Donald Trumps retorikk og politikk rammet mange minoritetsgrupper, noe Pierce kjente på der han satt i sin nye hjemby Los Angeles, uten band og uten kjæreste. Men han omfavnet de mørke tankene og ensomheten, og laget albumet «Absymal Thoughts», The Drums’ fjerde album.

Samme år kastet Pierce seg også inn i aktivismen som skeiv og feminist. På nettsiden Vice skrev han en kronikk med tittelen «None of Us Are Perfect but That Shouldn’t Stop Us Protesting».

En ond mann

Hovedbudskapet i kronikken var: «Når folk er opprørte, poster de det på Facebook. Det hjelper ikke. Vi må ta et steg videre. Vi må gå ut i gatene og velge side. […] Det er millioner av mennesker i Amerika som meg som håndterer sin egen frykt hver dag - frykt for å bli misbrukt, utstøtt, angrepet og til og med drept. Vi frykter at vi ikke er nok eller at vi kanskje er for mye. Denne frykten fører til at vi rygger vekk fra skjønnheten som er inne i oss, skjønnheten som er vårt fulle potensiale. Og for å gjøre ting mye verre, har vi nå en ond mann som kjørte en fryktbasert kampanje for presidentskapet - og vant.»

Selv følte han seg privilegert som har bodd i store byer som New York, Paris, London og Los Angeles, hvor skeive kan holde hender og kysse offentlig. «Dessverre er ikke det en selvfølge overalt i verden. Det er fortsatt mye arbeid som må gjøres. Det som gjør meg mest trist er at president Trump har gjort det akseptabelt å være rasist og homofob», skrev han i kronikken.

Humor og melankoli

Det kan se ut til at dette engasjementet hans har gitt The Drums ny giv. I begynnelsen av april slapp bandet sitt nye album «Brutalism».

Første singel ut var «Body Chemistry», en yr poplåt med smittende rytmer. Pierce holder ingenting tilbake og teksten er en god blanding av humor og melankoli: «I know some good luck/And a good fuck/A nice glass of wine/And some quality time/Is gonna make you mine/But it’s not what I’m trying to find».

I et intervju med magasinet Rolling Stone forteller Jonathan Pierce at han har lagt den tunge tida bak seg, takket være terapi, god mat og trening. Festlivet har han også trappet ned på.

«Jeg har fokusert på de gode relasjonene jeg har i livet mitt, og kuttet ut de som ikke var bra. I låta «Body Chemistry» spør jeg meg om det ligger i mitt DNA at jeg skal være trist. Kan jeg fikse det? Jeg har konfrontert mange av mine egne demoner».