Var Buckingham Palace en gang et homofilt bordell?

Den skeive historikeren Norton Rictor mener det en gang kan ha ligget et bordell for homofile menn der det britiske monarkiets høyborg står i dag.

I essayet «The Gay Subculture in Early Eighteenth-Century London» skriver Rictor at skeive cruisingsteder og bordeller kan ha dukket opp i London så tidlig som den første halvdelen av 1600-tallet.

Den engelske politikeren Clement Walker gjorde i 1649 en observasjon som har fascinert londonere i århundrer.

I «Anarchia Anglicana» skrev Walter at det sto «sodomites and spintries» rundt Mulberry Garden i St. James. Begrepet «sodomitt» på den tiden refererte til alle slags sexarbeidere, mens det engelske ordet «spintries» spesifikt brukt om mannlige prostituerte.

Mulberry Gardens eksisterer ikke lenger, men ville ha ligget der det nord-vestlige hjørnet av det som nå er Buckingham Palace.

Å være homofil var vanlig i London fra 1600-tallet, og ikke bare på bordellet i Buckingham Palace. Norton forteller i essayet at sex mellom homofile menn på den tiden nesten alltid var for glede, ikke for å tjene penger.

Det var sparsomt med språk for skeive folk, og ofte ble homofile menn omtalt som «han-hore», «han-skjøge», og andre ord som refererte til heterofilt sexarbeid. Dette betyr neppe at alle homofile menn var sexarbeidere, men snarere at kritikerne bare kunne uttrykke sin moralske forargelse over homofili ved å bruke språk knyttet til prostitusjon.

Enkelte høyprofilerte figurer var helt åpne om sin tiltrekning til folk av samme kjønn, som John Wilmot, poet og Jarl av Rochester. Han var svært ærlig om sine forhold til menn i sin diktning.

I ett dikt skrev han:

There’s a sweet, soft page of mine,

Does the trick worth forty wenches.

Og i et annet førte han i pennen følgende strofe:

Nor shall our love-fits, Chloris, be forgot,

When each the well-looked linkboy strove t’enjoy,

And the best kiss was the deciding lot, Whether the boy f**ked you, or I the boy.