Djevelutdrivelse og elektrosjokk

Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) la i dag frem rapporten «Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive», som er utført av Nordlandsforskning på oppdrag av Bufdir.

Noen av hovedfunnene viser at:

· Én av fire spurte lhbt+-personer skal ha blitt utsatt for konverteringsterapi, definert som handlinger som de selv mener faller innenfor definisjonen av konverteringsterapi som kom i regjeringens lovforslag i fjor.

· 60 prosent av de spurte svarer at de har blitt utsatt for diskriminering, mobbing eller krenkelser i et religiøst miljø. Én av tre har opplevd diskriminering i et religiøst miljø i løpet av det siste året.

· Nesten halvparten oppgir at de unngår å være åpen om sin legning i religiøse miljøer.

Undersøkelsen er basert på svar fra 253 lhbt+-personer, som i all hovedsak har bakgrunn fra kristne trossamfunn. Flertallet av dem oppgir at troen har stor betydning i livet.

Forskerne har i tillegg til den kvantitative studien gjort dybdeintervjuer med 17 deltakere. I intervjuene hevdes det at konverteringsterapien i stor grad gjøres av religiøse ledere.

Noen få oppgir at de har opplevd konverteringsterapi utenfor religiøs kontekst, for eksempel hos fastlege eller psykolog. Likevel er også denne konverteringsterapien i hovedsak religiøst motivert, slår forskerne fast.

Rapporten viser også at norske lhbt+-personer skal ha fått tilbud om konverteringsterapi-leirer i USA. Flere viser også til utsagn fra amerikanske pastorer på besøk i Norge, og én aktør skal ha lært konverteringsterapi på kurs i USA.

Elektrosjokk

Ett av eksemplene som skal ha foregått i sekulær kontekst dreier seg om en gutt under 16 år som ble utsatt for konverteringsterapi med elektrosjokkbehandling. Han skal ha fått beskjed fra et familiemedlem om å møte en samtalepartner, som han trodde var psykolog, på en ungdomsskole i Norge.

«Jeg fikk flere elektroder plassert på meg, og de dro frem sånn bildefremvisning og viste forskjellige bilder. Hvis jeg responderte positivt på en person som uttrykte seg veldig maskulint, men var en feminin person med maskulint uttrykk, så fikk jeg et sjokk. Dette foregikk frem til jeg kastet opp av å se de bildene», forteller en anonym deltaker i rapporten.

Utsatte seg selv for konverteringsterapi

– Det er trist å lese om så mange vonde erfaringer, som det refereres til i rapporten, sier Elisabeth Meling, styreleder Skeivt kristent nettverk til Blikk.

– Denne rapporten er viktig, fordi den viser at slike ting har skjedd og skjer, også her i Norge.

Skeivt kristent nettverk kjenner til medlemmer i egen organisasjon som har blitt utsatt for konverteringsterapi, i forskjellige former. Det gjelder også styrelederen selv.

– Jeg har bakgrunn fra Pinsebevegelsen og utsatte meg selv for konverteringsterapi i ung alder. Jeg kjente på kjønnsinkongruens i en alder av seks år, men ble tidlig obs på at det ikke var riktig. Dette var tilbake på 80-tallet, og jeg begynte å be til Gud om hjelp til å oppleve meg selv som mann. Det fortsatte i 30 år, helt til jeg begynte å anerkjenne meg selv som den jeg er. Det var en reise i seg selv, sier Meling til Blikk.

– Det var mange ting som måtte plukkes fra hverandre. Det var en stor ryggsekk fylt med selvpåført skam og skyldfølelse.

Meling mener det er viktig å se at konverteringsterapi kan foregå i mange former. Alt fra djevelutdrivelse til elektrosjokkterapi.

– Det skjer også. Men det kan også skje i «uskyldige» former som samtaleterapi eller at man er i et miljø hvor det er forventet å være en annen enn den man selv opplever å være. Det kan være skadelig i seg selv. Det er variasjoner fra milde former til ganske ekstreme midler.

– Hva forventer du at denne rapporten skal føre til?

– At vi holder religiøse ledere ansvarlig for det de gjør. Jeg har tro på at vi får et forbud mot konverteringsterapi på plass. Både med denne rapporten og høringsinnspillene som kom i Stortinget forrige uke, og den generelle oppfatningen det er i samfunnet om at denne praksisen er skadelig, så tror jeg er forbud vil bli vedtatt. Men det går for treigt, sier Elisabeth Meling.

Religiøse forventninger

Selv om undersøkelsen i all hovedsak har bakgrunn fra kristne trossamfunn, mener Skeiv Verden at funnene også representerer deres målgruppe.

– Funnene i denne viktige rapporten gjenspeiler erfaringene og opplevelsene mange av våre medlemmer har, sier Sebastian Haas, psykolog og fagleder i Skeiv Verden.

– De har de samme psykiske belastningene som respondentene i Bufdirs rapport, gjennom å være for eksempel muslim og skeiv på samme tid.

Haas er, lik Skeivt kristent nettverk, opptatt av å belyse at konverteringsterapi utspiller seg i ulike former. Og at selv milde former kan gjøre stor skade.

– Det kan være nok med religiøse forventninger. At noen siterer fra koranen, eller andre religiøse skrifter. Det oppleves som et press og en forventning om å være en enn annen enn den du er.

– Hvilke skader blir man påført?

– Skadene er veldig godt beskrevet i rapporten, og det er de samme skadene jeg erfarer i møte med medlemmer i rollen som psykolog. De rapporterer om økt angst. Når alt du hører som omhandler din person og din identitet er negativt, så gjør det noe med deg. Du lever med en konstant frykt for å bli avslørt. En frykt for å bli utstøtt, og på den måten miste hele nettverket ditt, fra familie til venner. Det vil påvirke deg sosialt og økonomisk. Det er klart det påvirker deg psykisk og i ditt daglige liv, sier Haas til Blikk.

Haas håper rapporten vil få konsekvenser.

– Rapporten avdekker at dette er et reelt problem, også i det norske samfunn, både religiøst og sekulært. Rapporten vil hjelpe til at vi får en bedre virkelighetsforståelse, og være et verktøy i arbeidet med å forebygge konverteringsterapi.

Overrasket over omfanget

Lhbt-utvalget i Den norske kirke er glade for Bufdirs-rapport, og vil bruke den som et verktøy ut i de ulike menighetene i Norge. Lhbt-utvalget har allerede vært en pådriver for et kurs- og samtaleopplegg som skal øke kompetansen til ansatte i kirken, et kursopplegg som Kirkerådet vedtok tilbake i 2018.

– Jeg er overrasket over funnene i rapporten, sier Kristian Mollestad i Lhbt-utvalget i Den Norske Kirke.

– Jeg er overrasket over omfanget av konverteringsterapi. Mange av oss har levd i troen på at dette er noe som foregår i frikirker. Med denne rapporten blir vi grundig fortalt at det ikke stemmer. Det foregår også i Den norske kirke, og det må vi ta inn over oss, sier Mollestad til Blikk.

– Menigheter skal være trygge rom for mennesker, men så opplever noen at de ikke er det. Det som overrasket meg, er at også psykologer og fastleger har utført konverteringsterapi på pasienter. Det skremmer meg, sier Mollestad og forteller at rapporten blir tatt med inn i utvalgets arbeid.

– Jeg håper også at Kirkerådet, som er det øverste rådet i kirken, får rapporten på sitt bord. En ting er et lovforbud, som jeg håper kommer, men vel så viktig er holdningsskaping. Vi må få de som driver med dette til å forstå at det er feil og skadelig. Det ødelegger mennesker for livet.