Skeivt kulturår

Kunst og protest på Bymuseet

På invitasjon fra Bymuseet har Pride Art laget utstillingen Skape(t). Den viser også arbeidene til det kvinneaktivistiske kunstnerkollektivet Sfinxa fra 70-tallet.

Inge Ås viser blant annet en installasjon som representerer selve Kvinnehuset. Selv om det brant i 1990, er trykksaker, dokumentasjon på aksjoner og protestkunst rikt representert. Blant annet fra oppsetningene til Lattergalen teater som ifølge Ås, «var de første politiske dragfolka».
Inge Ås viser blant annet en installasjon som representerer selve Kvinnehuset. Selv om det brant i 1990, er trykksaker, dokumentasjon på aksjoner og protestkunst rikt representert. Blant annet fra oppsetningene til Lattergalen teater som ifølge Ås, «var de første politiske dragfolka».
Publisert Sist oppdatert

«Skape(t) - undergrunnsstemmer og frigjøringskamp i skeiv kunsthistorie» viser kunst i alle sjangre.

– Publikum får for eksempel se verk av den nylig avdøde kunstneren Kari Rolfsen, som var med på de aller første skeive utstillingene, blant annet tre verk fra 1988. I tillegg viser vi et utvalg fra Fin Serck-Hanssens fotoserie «10 blå menn», kunst av den norsk-sudanesiske kunstneren Ahmed Umar, den samiske kunstneren Gjert Rognli og av Tarald Stein, forteller Frederick Nathanael, leder Pride Art, et kunstnernettverk med over 600 medlemmer.

Publikum får også se kunstverk som har vært viktige i norsk skeiv frigjøringsbevegelse i forbindelse med blant annet tidlig transaktivisme, hiv/aids-kampen, BDSM-miljøet, skeiv eldreomsorg, og samisk, muslimsk og kristen frigjøring. Det er også en egen avdeling som viser unges perspektiv på den skeive kunsten i samarbeid med Skeiv Ungdom og Marienlyst Skole.

Når alt nå blir samlet under paraplyen «skeiv», forsvinner de lesbiske.

Inge Ås

Historien om Kvinnehuset

Frederick Nathanael er kurator for utstillingen på Bymuseet sammen med Inge Ås. Hun presenterer arbeider fra det kvinneaktivistiske kunstnerkollektivet Sfinxa fra 70-tallet. Gjennom egne samlinger og nettverk forvalter hun mye av historien til de kompromissløse feministene i den lesbiske bevegelsen som holdt til i Kvinnehuset i Rådhusgata i Oslo.

I fjor ga hun og forlaget Sfinxa ut boka «Vi spiste sov og drakk feminisme» som nettopp dokumenterer disse årene med lesbisk fellesskap og aktivisme.

– Grunnen til at jeg ble med på denne utstillingen, var at Frederick leste boka mi og oppdaget at det han hadde sagt i alle år, nemlig at skeiv kunst startet i 1985, ikke var sant, forteller Ås.

– For «Seriøsgruppa» fra 1974 var først! Gruppa var et kunstprosjekt hvor jeg inviterte kreative kvinner til å delta i performancer og lage fotoserier som ble plakater. Og det var også vi i kvinnegruppa i DNF-48 som laget de første demonstrasjonene. Der ville gutta nesten ikke gå. Hele den forhistorien som viser at det var vi lesbiske som var åpne, den er borte vekk, påpeker Ås.

Bymuseets oppgave er å speile hele Oslos historie og befolkning i all sin bredde og mangfold.

Lars Emil Hansen

– Og når alt nå blir samlet under paraplyen «skeiv», forsvinner de lesbiske. Derfor må jeg holde lesbefanen høyt, sier Inge Ås.

Frognerparken bak Bymuseet har i alle år vært cruising-arena. I «Skape(t) viser Frederick Nathanael og Inge Ås skeiv kunst helt tilbake til 1974, blant annet et bilde av en homse på vill flukt fra politiet. Ås selv har selv brukt parken, men som arena for feministisk performance i «Seriøsgruppa», blant annet ved å klatre naken på inngangsporten.
Frognerparken bak Bymuseet har i alle år vært cruising-arena. I «Skape(t) viser Frederick Nathanael og Inge Ås skeiv kunst helt tilbake til 1974, blant annet et bilde av en homse på vill flukt fra politiet. Ås selv har selv brukt parken, men som arena for feministisk performance i «Seriøsgruppa», blant annet ved å klatre naken på inngangsporten.

Vår felles kulturarv

Ifølge Nathanael inviteres ofte skeive til majoritetsarenaer for å legitimere at de har et mangfoldsperspektiv.

– Som regel er det en eller to enkeltkunstnere, eller kuratorer som profileres. Men uredde Bymuseet har gitt en reell maktoverføring til skeive selv i Skeivt kulturår med denne «Skape(t)- utstillingen.

For å markere Skeivt Kulturår skikkelig, bruker Bymuseet en hel etasje til skeiv kunst.

– Bymuseets oppgave er å speile hele Oslos historie og befolkning i all sin bredde og mangfold. Skeiv kunst er uttrykk som har oppstått i protest og motstand fra marginaliserte personer i samfunnet. Men dette er ikke bare skeives historie, det er vår felles historie og kulturarv, sier museumsdirektør på Bymuseet, Lars Emil Hansen.

I tilknytning til utstillingen inviterer Pride Art og Bymuseet til spesialomvisninger, dagsfestivaler og fortellerkvelder utover sommeren og høsten.

«Skape(t) - undergrunnsstemmer og frigjøringskamp i skeiv kunsthistorie», Bymuseet, Oslo. Åpner torsdag 9. juni og står ut hele 2022.

Mer info: prideart.no, sfinxa.no, oslomuseum.no

Powered by Labrador CMS