Skjebnesvanger dans

UNDER ÅRETS FILMFESTIVAL i Cannes var det få filmer som vakte større begeistring enn «And Then We Danced». Her møter vi Merab som er født til å danse. Både foreldrene og bestemoren hans var profesjonelle dansere, og sammen med broren går han på skole i Tbilisi for å lære seg å mestre den stolte georgiske dansetradisjonen. Siden han var ti år, har han hatt den samme kvinnelige dansepartneren, og aksepterer forventningene om at de også skal være kjærester.

Når Irakli begynner på skolen, får han imidlertid andre ting å tenke på. Han utfordrer machokulturen i dansemiljøet. Samtidig utvikles følelsene mellom Merab og Irakli, men Georgia er et konservativt land, og homofili er ikke akseptert. Brudd på samfunnets normer kan få skjebnesvangre konsekvenser.

Den svenskgeorgiske regissøren Levan Akin ble provosert til å lage «And Then We Danced» etter at han så et YouTube-klipp i 2013 der skeive aktivister ble angrepet av en voldelig mobb ledet av ortodokse prester.

«Jeg skammet meg, fordi det Georgia jeg kjente, var mye mer tolerant og åpent enn dette. Jeg visste at kirken som i andre land, ikke aksepter lhbti-personer, men denne ekstreme fiendtligheten overrasket meg. Jeg endte med å dra til Tiblisi for å undersøke temaet», forteller Akin i et intervju med The Calvert Journal.