Sápmi

– Den skeive samiske kampen må komme fra skeive samer selv

6. februar markeres samenes nasjonaldag. Elisabeth Stubberud i Garmeres sier skeive samer i dag har bedre utsikter i dag enn tidligere, men understreker at det fremdeles mangler forskning og møteplasser.

Publisert

.

– Det er et problem at vi egentlig ikke vet nok om situasjonen til skeive samer i dag. Forskningsmessig er det en jobb å gjøre, sier Elisabeth Stubberud til Blikk.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU og leder i den samiske skeive organisasjonen Garmeres.

Som forsker, håper Stubberud at vi framover etablerer flere forskningsprosjekter som kan belyse hvordan skeive samer lever i dag og hvordan samisk kultur historisk har forholdt seg til skeivhet. Som aktivist, er hun spesielt opptatt av å opprettholde og etablere møteplasser for skeive samer.

– Pandemien har vært en utfordring for alle som jobber med organisasjonsarbeid, men kanskje spesielt for oss, vil jeg påstå. Vi er spredd, ikke bare fra nord til sør, men fra øst til vest, med landegrenser mellom oss. Nesten ingen av oss hadde anledning til å reise til årets Sápmi Pride i Ohcejohka på grunn av innreiserestriksjoner. Når du har én møteplass i året blir den veldig viktig.

– Det er viktig å fortsette å være synlig på ulike samiske arenaer, og fortsette å være en naturlig del av mangfoldet innad i Sápmi.

.

– Umulig å involvere noen på russisk side

– Hvordan er situasjonen i Norge i forhold til de andre nordiske landene med samisk befolkning?

– Generelt har man sett at samer på norsk side av Sápmi har bedre levekår. De er bedre organisert og har mer penger. Dette gjør det lettere å for eksempel drive organisasjonsarbeid på norsk side. Det er også mye velvilje, både i svensk og norsk Sápmi. Det er flere som vil inkludere oss i ulike arenaer, til dels også på finsk side, sier Stubberud.

Elisabeth Stubberud er forsker ved NTNU og leder av den samiske skeive organisasjonen Garmeres.

– På russisk side vet vi jo at det er ekstremt vanskelig for skeive samer. Både for urfolk og for skeive i Russland. Garmeres jobber på tvers av norsk svensk og finsk side, men akkurat nå er det i praksis umulig å involvere noen på russisk side. Det være for farlig for dem å samarbeide. De konkrete lovene gjør at hvis du samarbeider med organisasjoner i utlandet blir du per definisjon utenlandsk agent. Det er helt umulig av veldig mange grunner.

.

Store kunnskapshull

Forskningsprosjektet Mihá ved Universitetet i Tromsø, har gjennom undersøkelser funnet ut at en av fire unge samer har opplevd diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn og bosted. 95 prosent fortalte at de opplever fordommer mot den samiske kulturen i storsamfunnet.

Når det kommer til den skeive befolkningen, har flere undersøkelser presentert dystre tall. Stubberud var selv med på den nye nasjonale undersøkelsen av skeives levekår, der det blant annet kom fram at én av tre transpersoner har blitt voldtatt og over 30 prosent har forsøkt å ta livet sitt en gang i løpet av livet.

Men når det kommer til spesifikt skeive samer, er det generelt gjort lite forskning på deres levekår og historie, ifølge Stubberud. Hun sier det er vanskelig å svare på hvordan Sápmi historisk har forholdt seg til skeivhet.

– Det handler delvis om at kunnskapsformidling i samiske samfunn ofte har skjedd muntlig, og om at folk har forholdt seg til en blanding av gammel tro og kristendom. Her er det også et forskningshull. Når jeg svarer at jeg ikke vet, er det ikke fordi det er umulig å grave i, men fordi det ikke er noen som har gjort det ennå, så vidt meg bekjent.

– Mange skeiv samer forteller om opplevelsen av å være den eneste, om ensomhet og at de har få rollemodeller. Men dette var antakeligvis mer sant før, enn nå, sier hun.

– Det har skjedd en ganske stor endring når det gjelder åpne skeive samers synlighet i media og i sentrale posisjoner i samisk samfunn, de siste årene. Før dette har det selvfølgelig vært folk som har gått foran, men det er flere nå enn det har vært.

.

Skeive samer må selv ta kampen

– Har skeive samer fått oppmerksomhet i den skeive majoritetsbefolkningens kamp?

– Sporadisk. Det er et problem i majoritetssamfunnet generelt at folk vet for lite om samer og nasjonale minoriteter. Det pågår blant annet et arbeid nå med en forsoningskommisjon. Det er det veldig mange i majoritetsbefolkningen som ikke vet. Kjenner du for eksempel til forsoningskommisjonen?

– Det må jeg innrømme at jeg ikke gjør ...

– Ikke sant, og det syns jeg jo er ganske sjokkerende. For dette er en veldig viktig sak. Sannhets- og forsoningskommisjonen skal se på hva som foregikk under fornorskingen av samer, kvener og skogfinner. Hvilke konsekvenser det har hatt historisk, hvilke konsekvenser det fremdeles har i dag og hvilke tiltak for forsoning man kan foreslå.

– Og hvem er det som skal forsones om majoritetsbefolkningen ikke er klar over at dette arbeidet pågår?

Når det kommer til skeive samer og samer generelt er kunnskapsnivået i befolkningen altfor lavt, mener Stubberud.

– Da er det heller ikke så rart hvis majoritetsskeive ikke alltid har vært på ballen. Jeg tenker også at den skeive samiske kampen må komme fra skeive samer selv. Selvfølgelig vil vi ha gode venner og allierte i andre skeive organisasjoner, men er viktig for meg at vår kamp kommer fra oss selv.

.

Oppdaget Carls kvinnekropp etter hans død

Selv om vi ikke ennå har noen omfattende forskning på feltet, kjenner vi likevel til noen historiske skeive samiske personer.

– Styremedlem i Garmeres, Levi Sørum, gjorde jo et arbeid med å presentere og dels fortolke historien om Carl Lapp i forbindelse med et arrangement under Trondheim Pride i fjor, sier Stubberud.

Carl Lapp var en samisk mann som levde i Norge og Sverige på 1600-tallet. Han var gift to ganger og fikk en sønn med sin første kone. Da han døde, oppdaget nabokvinnene som skulle forberede kroppen hans til begravelsen at han hadde kvinnelig kropp.

Portrett av Carl Lapp, ca. 1674, fra Ria Brodells kunstprosjekt «Butch Heroes».

Etter oppdagelsen ble både lokalkirken og staten innblandet. Det endte med en etterforskning av Carl Lapps liv og en påfølgende rettssak. Retten konkluderte med at Carl Lapp hadde syndet ved to anklager.

For det første hadde han skjult at hans første kone nødvendigvis hadde blitt gravid utenfor ekteskapet og han hadde latt barnet døpes i kirken for så å ta seg av det som sitt eget. For det andre hadde han brutt med kjønnsrollen for kjønnet han var tildelt av Gud. Disse handlingene ble på denne tiden straffet med døden.

Fordi Carl Lapp allerede var død, besluttet kirken at han skulle begraves i skogen i stedet for på kirkegården. En straff som vanligvis rammet mennesker som begikk selvmord, hadde hatt sex med dyr, hadde myrdet spedbarn eller var homofile.

– Vi er opptatte av at vi ikke kan bruke dagens merkelapper til å fortolke denne historien. For vi vet jo ikke hvordan Carl Lapp selv forholdt seg til kjønn. Men jeg har hørt om flere fortellinger fra Sápmi i den kategorien, altså folk som har hatt et annet sett med kjønnsorgan enn det kjønnsuttrykket skulle tilsi, forteller Elisabeth Stubberud.

Powered by Labrador CMS