DANSEAMBASSADØREN

39-åringen har jobbet som frilanser de siste 14 årene, og er både utøver og koreograf i tillegg til at hun underviser.

Som Dansen dager-ambassadøren 2023 skal hun skape blest rundt markeringen. Hun skal blant annet holde appell, koreografere og lede Dansens Dager-dansen som hun selv har koreografert, basert på Beharie-låta «I Need You». Den skal framføres på Operataket 29. – 30. april.

Som ambassadør er hun også et forbilde. Hva det innebærer, har Caroline Skjørshammer først helt nylig begynt å tenke på.

– Jeg har et litt ambivalent forhold til å skulle se på meg selv som et forbilde, men jeg håper at jeg kan være en som unge skeive dansere kan kjenne seg igjen i, eller bli inspirert av.

Litt vind i ryggen

Mangel på representasjon var en av grunnene til at hun ventet så lenge med å komme ut som skeiv.

– Som ung savnet jeg å se åpne kvinnelige skeive dansere, spesielt innenfor ballett. Det virket ikke som en reell mulighet å bryte med heteronormativiteten, verken med kjønnsuttrykk eller legning. Så hvis noen der ute kan få litt vind i ryggen, eller føle seg litt mer støttet som skeiv på grunn av meg, så ville det vært en skikkelig nydelig ting, sier Skjørshammer.

For bare noen få år siden kom hun ut til familien sin da hun var i sitt første åpne forhold med en kvinne.

– Jeg håper at jeg kanskje også kan oppmuntre andre skeive voksne til å ta det steget, og vite at det aldri er for sent.

– Ble familien din overrasket?

– Ja, og jeg gikk lenge og engstet meg for hvordan de ville ta imot det, men de har vært helt fantastiske.

Danset hele livet

For Skjørshammer har livet dreid seg om dans siden hun som femåring ble tatt med for å se «Nøtteknekkeren» i Operaen. Nesten samtidig så hun også musikalen «Sound of Music».

– Det er nesten sånn litt klisjéaktig, men jeg bare visste det da, at dette var det jeg ville drive med. Jeg ville danse. Jeg fikk en slags indre driv, og startet på danseskole hos en gammel ballettdanser som het Bjørg Pahle. Det var sånn skikkelig «old school» der hun iført flagrende gevanter, hadde med seg hunden sin og røkte. Jeg har det på video, og det er veldig gøy å se tilbake på.

Åtte år gammel kom hun så inn på Operaens ballettskole. Som tolvåring fikk hun sin første store rolle som lille Clara i «Nøtteknekkeren». Av barneroller er dette virkelig stjernerollen.

Hun så da også for seg en framtid som prima ballerina, og fram til hun var 18 år, var det nesten bare klassisk ballett som gjaldt.

– Jeg drømte spesielt om å spille i «Romeo og Julie», ikke minst på grunn av musikken til Prokofiev og koreografien til Kenneth MacMillan.

Drømmen brast

Men ballerinadrømmen hennes brast etter hvert.

– Klassisk ballet har en så spesifikk estetikk, og også krav om at du må være en spesiell type. For at jeg skulle passe inn i nåløyet, måtte jeg rett og slett slanke meg mye. Jeg slet i perioder mye med det. Det var som om jeg fikk mer anerkjennelse jo tynnere jeg ble. Og det er mye trening som skal til. Det er for de få. De færreste kropper er jo laget sånn, og min var ikke det.

Etter hvert ble Skjørshammer introdusert for andre dansestiler, og skjønte at det fantes andre uttrykk enn ballett som kunne gi henne vel så mye.

– Jeg oppdaget steder hvor jeg kan bruke musikken mer, og hvor jeg kan utforske kroppen på andre måter. Så det var egentlig en bra ting at jeg måtte bort fra balletten, for da oppdaget jeg jazzdans. I den, og spesielt i samtidsjazz, oppdaget jeg en måte å danse på som rommet alle sidene av meg, og hvor frihet og kontroll fikk like stor plass. Jeg fikk brukt hele den fysiske kapasiteten min, hentet fram følelser, tanker og relasjoner, og utforsket ulike lag i musikken. Det ble en ny verden for meg.

Null lesbiske ballerinaer

Dansekunsten, og spesielt balletten, har vært kjent for å ha mange homofile menn. Men skeive ballerinaer har det vært forsvinnende få av.

– I ballettverdenen har jeg ennå ikke kommet over en åpen norsk lesbisk danser, forteller Skjørhammer.

Slike forbilder fantes ikke for en 18-åring som drømte om å bli ballerina.

– For meg satt heteronormativiteten veldig hardt. Det skyldes nok en kombinasjon av at jeg ikke hadde noen rollemodeller, og heller aldri ble spurt. Seksuell orientering var aldri noe tema. Det ble bare antatt at jeg som har et litt mer stereotypt feminint uttrykk, selvfølgelig er hetero. Jeg hadde trengt at noen hadde pirket litt borti det.

Men etter hvert begynte hun å pirke borti det selv. For da hun skulle skrive masteroppgave ved Universitetet i Oslo, ble temaet dans, identitet og seksualitet, i relasjon til heteronormativitet og kjønnsroller.

Mange homofile dansere

I masteroppgaven intervjuet hun sju homofile dansere om deres erfaringer. Arbeidet med å analysere temaet akademisk, ble også starten på utforskning av egen skeiv identitet.

– Da jeg vokste opp, var det uttalt at det var mange homofile menn i dansemiljøet. Jeg var nysgjerrig på om det er sant, og ville forsøke å finne ut hvorfor. Og om det egentlig er sånn, eller om det bare er en idé vi har?

– Fant du ut av det?

– Jeg fant nok ikke ut av det. Men det som ble tydelig, og som fortsatt er tydelig, er heteronormativiteten som finnes i dans. Spesielt da i klassisk ballett, hvor mannen løfter kvinnen, hvor mannen skal trikse og hoppe mens kvinnen skal gjøre elegante flotte bevegelser.

– Ser du noen endring?

–Ja, men det kommer jo an på koreografen og verket. Det har jo selvfølgelig også med størrelsen på danserne å gjøre. Det er jo ikke så lett for en lettbygd kvinne å kaste en voksen mann opp i lufta. Slike ting spiller selvfølgelig også inn.

Ingen Julie og Julie

Skjørshammer tror aldri at hun noen gang kommer til å se en ballett på Operaen der to kvinner danser hovedrollene i en «Julie og Julie»-forestilling.

– Det hadde vært veldig gøy, men det tror jeg faktisk ikke jeg får oppleve. Jeg så en elevforestilling på Operaen av Shakespeares «En midtsommernattsdrøm». Der er det jo også mange mann- og kvinnerelasjoner. Det var så mye potensial der for å gjøre noe med kjønnsrollene, men de rørte dem ikke i det hele tatt. Og dette var i 2021. Det synes jeg er rart. I noen miljø er de ikke opptatt av å gjøre noe med heteronormativiteten, mens i andre miljø som i deler av samtidsdansmiljøet, er det heldigvis annerledes. Der er det jo mange åpne skeive som jobber eksplisitt med skeiv tematikk, forteller Skjørshammer.

Når Blikk møter henne, er hun i innspurten på innøving av den nye danseforestillingen for ungdom, «Inn i et speil», som ble vist i Bærum kulturhus i mars.

– Når jeg danser, og musikken kommer på, opphører tida litt. Jeg blir ett med musikken, med kroppen, og eventuelt med den andre kroppen. Det er magisk!

Råd til dans?

Men skal kunstnere kunne livnære seg som frilansere, må de drive med mangesysleri. For Skjørshammer er koreografi og undervisning dermed viktige deler av frilanslivet.

– Hvordan synes du det står til med mangfold generelt i dansemiljøet?

– Jeg ønsker meg mer mangfold på scenen. Da tenker jeg også på alder. Det er altfor lite aldersspenn på scenen. På Operaen er jo pensjonsalderen for ballettdansere 40 år, bare ett år eldre enn det jeg er nå. Jeg ønsker meg flere eldre og aldrende kropper på scenen, og selvfølgelig et større mangfold i etnisitet og kulturell bakgrunn. Der har vi fortsatt en vei å gå. Det samme har vi når det gjelder å få spredt dansen ut i alle kriker og kroker i Norge.

At det også er for lite mangfold i rekrutteringen av unge dansere, mener Skjørhammer dessuten kan være et spørsmål om penger.

– Dessverre koster dans litt, noe som gjør at noen barn og unge, og forså vidt også voksne, ikke har råd til å holde på med dans.

Danser på Elsker

For tida underviser hun i samtidsjazz i åpne kveldsklasser for alle danseglade fra 16 år og oppover, blant annet på Bårdar danseinstitutt. Disse danser for gøy.

– Hva med deg som har dans som jobb. Danser du for gøy når du går ut på byen?

– Ja, når jeg har overskudd, gjør jeg det. Jeg elsker å gå ut på byen å danse, fortrinnsvis på skeive steder. En grunn til det, er at de fleste antar at jeg er hetero, og det fører ofte til uønsket oppmerksomhet ute på byen. Det kan være slitsomt. De siste gangene jeg har vært ute, har det vært på Elsker.