— Mitt fantasy-univers er uten homofobi

Hovedpersonen i bokserien «Dragens Øye» er askealven Kha, som bor under bakken der magi og familie verdsettes høy. Familien forventer at hen skal bestå månebrønnens prøvelse og bli deres nye overhode, men noe går galt. I første bok blir Kha nødt til å flykte til overflaten og ute i skogen lurer det mange farer. Her møter den hjelpeløse alven dragen Ranja.

Cha Sandmæl har nylig kommet ut med en ny bok om Kha. «Fanget» er den tredje i fantasy-serien for barn og ungdom. Her er Kha og Ranja på jakt etter magien som kan fjerne forbannelsene som hviler over dem begge. De to vennene må stille opp for hverandre som aldri før, og et helt spesielt bånd skapes idet de forstår at den enes forbannelse kan kontrolleres av den andre.

– Hvorfor ble det fantasy?

– Jeg har alltid elsket sjangeren, men problemet har vært at den har vært lite skeiv, så det ville jeg gjøre noe med, forteller illustratør og tegneserietegneren som har bachelorgrad og mastergrad i Fine Art fra Aberystwyth University i Wales, og også praktisk pedagogisk utdanning fra NTNU.

Cha om Kha

På omslaget på den første boka i serien, «Forrådt» fra 2021, så var forfatternavnet Cha Cahrlotte Sandmæl.

– Og nå heter du Cha. Kan du si fortelle noe om det?

– Kom litt ut som ikke-binær til noen venner i 2014. Siden har det vært litt avhengig av hvilke personer jeg har vært sammen med. Man kommer jo ikke ut av skapet bare én gang, det er en kontinuerlig prosess. Men jeg hadde alltid vært Charlotte i jobbsammenheng og da jeg skulle gi ut min første bok, så var jo det også i en slags jobbsammenheng. Men på et julebord med forlaget, kom det fram at jeg egentlig vil bli kalt Cha, og da svarte de bare «jammen det kan vi jo fikse. Det er jo ikke noe problem». Så fra og med bok nummer to heter jeg Cha. Jeg føler at det har mer tyngde at leserne vet at jeg skriver fra erfaring.

– Hva er likheten mellom deg og Kha?

– Kha er en sånn type person som jeg ønsker å være fordi hen er så åpen og positiv. Mens Kha har mange av mine gode egenskaper, så har kusina til Kha, slemmingen i boka, mange av mine dårlige egenskaper. Alle karakterene «Dragens øye» har jo noe av meg.

Hesten og dragen

Som veldig ung oppdaget Sandmæl fantasy-tegneserien W.I.T.C.H på norsk, med jenter med magiske krefter, og da var det ingen vei tilbake.

– Senere ble jeg veldig inspirert av japanske tegneserier, og bøker i fantasy-sjangeren som «Twilight», «Good Omens» og «Artemis Fowl». Det var sånn jeg oppdaget at pubertale magiske gutter ikke var min type hovedperson.

– Nei, alver og dragen er jo karakterer i dine bøker, hva er det med dragen, egentlig?

– Jeg var jo hestejente og hvis du ser på plottet i drage- og hestefilmer, så er det ofte sammenfallende. Da er det den jenta som kanskje ikke er den kuleste, som har det litt vanskelig, som temmer den hesten, eller dragen som ingen andre kan temme. Så både drage- og hestehistorier er historier om hva slags kvaliteter personer har. Dessuten er drager mystiske og veldig mektige, og er vesener som har veldig mye til felles med hester. Når hester velger å akseptere deg, så betyr det i overført betydning så mye mer enn at de bare gjør det, og sånn er det med drager også.

Den første pitchen

Sandmæl er nå ute med bok nummer tre i «Dragens øye» og bøkene er oversatt til både svensk og dansk.

– Hvordan skjedde dette?

– Jeg sendte min første pitch til forlaget, som først sa nei. Og da tenkte jeg at nå skal jeg bare jobbe som lærer, og heller lage serien på fritida. Men da redaktøren fant ut at jeg hadde fiksa på den, så var det i gang. Før da jeg prøvde å lage noe jeg trodde at et forlag ville ha, klarte jeg ikke å bry meg om ordentlig om det jeg selv laget. Det var først når jeg begynte å tenke at jeg skulle lage serien mest for meg selv, at den ble bra – og at forlaget ville ha den.

– Hva slags tilbakemeldinger får du fra leserne dine?

– De synes det er så fint å se noen som seg selv i akkurat en sånn historie. Særlig fornøyd blir jeg når jeg hører dette fra litt yngre og ikke binære lesere.

Leser om sverdlesber

Sandmæl synes det er viktig å få med at det skeive ikke er en del av plottet i historiene om Kha.

– Hvorfor er det viktig?

– Det finnes veldig mange gode historier om å være skeiv, og jeg elsker de historiene, og vi trenger dem, men jeg synes også at vi trenger historier hvor vi gjør andre ting enn å være skeive som kommer ut. Vi kan også ha større problemer enn å komme ut av skap, som at noen har tatt fra deg alle magien din, eller at du blir til en drage om dagen.

Målet til Sandmæl er å lage i alt seks bøker i «Dragens øye».

– Nummer fire kommer allerede til høsten. Det er viktig at det blir akkurat seks bøker fordi da vil du se at hele regnbuen dekke bokryggene.

– Du som tegner og skriver bøker, hva leser du selv?

– Jeg hører på lydbøker, for det kan jeg gjøre samtidig som jeg fargelegger. Men jeg er ekstremt kresen når jeg skal lese bøker. Så det det blir en bok i året, eller noe sånt. Og da må det være om lesbiske. Og de skal ha sverd. Da er det ikke fryktelig mange bøker å velge mellom, men det er en større sjanger enn man skulle tro. Sverdlesber er faktisk en egen greie.