Syndig søndag
Soft Cell og Christeene slår seg sammen og lager grisete electropop
– Christeene er ekstremt konfronterende og utfordrende, og akkurat det vi trenger i disse tider, sier Soft Cell-vokalist Marc Almond.
Soft Cell slapp nylig albumet «*Happiness not included», deres første album på 20 år.
40 år etter det store gjennombruddet med singelen «Tainted Love» og debutalbumet «Non Stop Erotic Cabaret», skulle duoen Soft Cell ha vært en saga blott, et band kjent som «one hit wonders». Det er så langt fra sannheten som det er mulig å komme.
Joda, de er fortsatt mest kjent for monsterhitlåta «Tainted Love», som gikk inn på hitlister over hele verden og har blitt tolket av en rekke artister. Men for fansen, eller «gutter hearts» (rennesteinshjerter) som de kalles, har det vært 40 år med elektropop, skitne tekster, skandaler, ulykker, dop og ekstase – i ulike mengder.
Konfronterende og utfordrende
«*Happiness not included» har stormet inn på de britiske hitlistene og singelen «Purple Zone», som de ga ut sammen med Pet Shop Boys, blåste også liv i fordums popsuksess når den kom.
Albumet byr på nok ett overraskende samarbeid. På låta «Nighthawks» har Soft Cell slått seg sammen med den amerikanske artisten Christeene.
Christeene er en queer-kraft av de sjeldne, pakket inn i et uttrykk som framkaller ekstase og hysteri hos noen, og kvalme og sinne hos andre.
Christeene er ikke en artist du presenterer for mor, med mindre hun er en speed-freak, og hun er absolutt ikke en framtidig gjest på «God morgen Norge». I et hav av glamorøse skeive stjerner og übermacho hip hop-artister er Christeene en sjelden fisk med låter om fisting, analsex og cruising.
«Samarbeidet var helt tilfeldig. Vi har en felles venn som foreslo et samarbeid, og det føltes som en naturlig greie. Christeene er ekstremt konfronterende og utfordrende, og. akkurat det vi trenger i disse tider. Hun får oss til å se nærmere på oss selv og samfunnet vi lever i», sier Marc Almond i et intervju med magasinet Clash.
