Hasti Hamidi.
Hasti Hamidi.

Interseksjonalitet og skeiv apokalypse

Den nye antologien «Skråtekst» byr på 16 tekster av unge forfattere, blant andre Hasti Hamidi og Christine Marie Jentoft.

Publisert   Sist oppdatert

Antologien «Skråtekst» ble først lansert under Tromsø Arctic Pride nylig. Lørdag 22. november var det klart for slipp i Oslo, nærmere bestemt på Tøyen, hvor en rekke av forfatterne leste egne tekster i kjelleren på Deichman Tøyen.

Antologiprosjektet ble lansert under Skeiv Ungdoms tillitsvalgtkonferanse i Oslo i mars i anledning Skeiv Ungdoms 15 års jubileum. Antologiens redaktører er Madeleine Gedde Metz og Marte Mesna, som fikk inn 150 bidrag til boka. Etter en møysommelig prosess valgte Gedde Metz og Mesna, sammen med representanter fra Skeiv Ungdom, ut de seksten tekstene som er kommet med i antologien.

Rasifisert og skeiv
Det var et fullsatt Deichman Tøyen som tok imot forfattere og skribenter som leste fra sine bidrag lørdag 22. november. Blant forfatterne på lanseringen var Hasti Hamidi, for mange kjent som samfunnsdebattant, skribent, bydelspolitiker for SV i Gamle Oslo og organisatorisk leder i Salam.

Hamidi har skrevet teksten «Og da jeg våknet, var jeg ikke norsk lenger».
– Teksten min skisserer hvordan det er å vokse opp i en interseksjonell kropp. Det er også en kjærlighetshistorie, men den er bakt inn i en virkelighetsopplevelse av hva det vil si å være rasifisert og skeiv i Norge, sier Hasti Hamidi til Blikk.

At teksten i det hele tatt nå finnes mellom to permer var ikke opplagt.
– Jeg ville egentlig ikke skrive noe, men ble spurt om å bidra etter at fristen for å delta var gått ut. De hadde ikke fått noen bidrag fra rasifiserte og det var noe de ønsket. Den første teksten jeg skrev handlet om at jeg ikke ville skrive og om hvorfor jeg ikke føler meg som en del av den store skeive familien, sier Hamidi og viser til invitasjonen fra Skråtekst-redaksjonen som skulle rekruttere skeive stemmer til antologien.

– Den appellerte ikke til meg i det hele tatt. Jeg kan ikke skrive om det å være skeiv uten å også skrive om rasisme, for eksempel.

Og det er nettopp det Hamidi nå har gjort i teksten «Og da jeg våknet, var jeg ikke norsk lenger».
– Jeg klarte det. Og jeg har med både kjærlighet og rasisme. Det føles deilig å få teksten trykket i en bok, spesielt fordi det er skjønnlitterært og dermed ikke en tekst som åpner for diskusjon, sier Hasti Hamidi til Blikk.

Christine Marie Jentoft.
Christine Marie Jentoft.

Skeiv postapokalypse
Christine Marie Jentoft, kjent som bloggeren ComingOutChristine, samfunnsdebattant og transaktivist, har skrevet teksten «Søken» - som hun selv beskriver som en «postapokalyptisk fortelling, med zombier, sett gjennom øynene til en skeiv kvinne.»

For Jentoft har det å skrive fiksjon vært et kjærkomment pusterom.
– Det har vært utrolig deilig på skrive noe som ikke er meg, mitt liv, min kropp eller mitt kjønn, sier Christine Marie Jentoft som det siste året har figurert i samfunnsdebatten rundt trans-rettigheter og transidentitet. Debatten har til tider vært hard og ufin og Jentoft har opplevd ryktespredning, feilkjønning og hat.

Jentoft opplever, slik Hasti Hamidi også har nevnt, at det er frigjørende å skrive skjønnlitterært.
– Teksten min er ikke åpen for debatt eller innspill. Teksten min er fiksjon og det er deilig! sier Jentoft og forteller at hun vil skrive mere fiksjon.

– Det har gitt mersmak. Historien min, «Søken», er et åpent univers som jeg vil skrive mer om. Jeg har hatt en forfatterspire i meg siden ungdomsskolen, men jeg har aldri følt meg god nok.

– Føler du deg god nok nå?
– Jeg føler meg i alle fall bedre.

– Hvem skriver du for?
– Meg selv. Og jeg skriver for datteren min og alle de små skeive der ute som trenger å lese om seg selv, eller historier hvor de kan plassere seg selv. Jeg har skrevet en skeiv historie, selv om det skeive ikke er det rådende. Det føles veldig ok, sier Christine Marie Jentoft til Blikk.

«Skråtekst» er i salg nå og kan kjøpes her: skråtekst.no