Trans
Setter tidsfrist for å avklare behandlingstilbudet til transpersoner
Regjeringen vil styrke tilbudet til personer med kjønnsinkongruens. – Det gjenstår å se hva resultatene blir, og vi er ikke veldig håpefulle, sier FRIs rådgiver Christine Marie Jentoft.
Regjeringen har gitt helseforetakene frist til 1. oktober med å avklare innholdet i det regionale behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens
– Å streve med egen kjønnsidentitet er tøft. Det er særlig krevende for unge, og mange opplever å stå alene om problemet, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
– Jeg har stor forståelse for at mange er frustrerte over at tilbudet ennå ikke er ferdigstilt. Nå gir vi helseforetakene frist til 1. oktober med å avklare hva som skal være innholdet i det regionale behandlingstilbudet.
Nasjonale retningslinjer
Helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens har over tid vært mangelfullt. Flere opplever at de ikke får dekket sitt behov for helsehjelp. Helseforetakene fikk i oppdrag for 2020 å etablere regionale behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens.
Helseforetakene jobber med å etablere et tilbud, men arbeidet er forsinket. Foreløpig er det Helse Sør-Øst og Helse Vest som er kommet lengst. Forsinkelsen skyldes blant annet utfordringer med å rekruttere fagfolk med riktig kompetanse.
– Det er svært viktig at transpersoner blir tatt på alvor og blir møtt på en respektfull måte i helse- og omsorgstjenesten. Helsepersonell som er usikre på hva de kan og bør gjøre for mennesker med kjønnsidentitetsutfordringer bør sette seg inn i den nasjonale retningslinjen. De kan også kontakte Helsedirektoratet og pasientorganisasjoner for konkrete vurderinger og råd, sier Ingvild Kjerkol.
Avventer resultater
Nyheten blir godt mottatt av FRI, men avklaringen går på overtid, mener FRIs rådgiver på kjønnsmangfold.
– Det er godt at regjeringen har satt tydelig frist på noe FRI mener skulle vært avklart for lenge siden, sier Christine Marie Jentoft, rådgiver på kjønnsmangfold i FRI.
– Men for oss gjenstår det å se hva resultatene blir, og vi er ikke veldig håpefulle etter signalene de regionale helseforetakene ga til NRK for litt siden, sier Jentoft til Blikk.
– Det virket mangelfullt i relasjon til retningslinjene og uttalelsen fra Helsedirektoratet. Vi håper de legger lista høyere slik at flere kan få både medisinsk og psykisk hjelp der de bor.