Tredje juridisk kjønn

– Ikke-binære har ventet lenge nok på juridisk anerkjennelse

Christine Marie Jentoft, rådgiver på kjønnsmangfold i FRI mener er det uholdbart at det tar så lang tid å få på plass et tredje juridisk kjønn. Likestillingsministeren forstår utålmodigheten, og sier de ser på andre tiltak.

– Vi har det som mest sannsynlig er verdens mest inngående utredning inn i et tredje juridisk kjønn, sier Christine Marie Jentoft, rådgiver på kjønnsmangfold i FRI.
Publisert Sist oppdatert

Innføringen av et tredje juridisk kjønn lar vente på seg. FRI er utålmodig.

– Å be en minoritetsgruppe vente mange år på rettigheter er uholdbart, sier Christine Marie Jentoft, rådgiver på kjønnsmangfold i FRI.

I en undersøkelse Opinions samfunnsmonitor publisert i april i fjor kommer det fram at 34 prosent av nordmenn er positive til et tredje juridisk kjønn.

– Et lite flertall av befolkningen mener at det ikke bør innføres et tredje juridisk kjønn, det gjelder spesielt blant menn. Kvinner er mer delt på midten i dette spørsmålet, sa seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion i forbindelse med undersøkelsen.

Den yngre delen av befolkningen er mer positive til en tredje kjønnskategori enn de eldre, men i alle aldergrupper er overvekt imot å innføre et tredje juridisk kjønn. Oslo er den eneste delen av landet hvor overvekt er for å innføre et tredje kjønn.

Et viktig tema

Velgerne til MDG er mest positive til å innføre et tredje kjønn (74 prosent), fulgt av SV (55 prosent), Ap (46 prosent) og Venstre (40 prosent). I alle disse partiene er flere enig enn uenig i at det bør innføres et tredje kjønn. For de øvrige stortingspartiene er flertallet av velgerne uenig.

Både MDG, SV og Venstre har fremmet forslag om dette i Stortinget som er blitt stemt ned.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) er også tilhenger av en tredje kjønnskategori.

Ministeren fikk utredningen fra Bufdir til departementet for et år siden. Det er også hun som skal legge frem regjeringens konklusjon.

Til Vårt Land sa Jaffery i fjor blant annet at «Dette er et så viktig tema, og det fortjener en grundig behandling».

I tillegg trakk hun fram at «vi vet gjennom undersøkelser at mange ikke-binære har krevende liv. Da kan en tredje kjønnskategori være med på å lette noe av den følelsen av å ikke høre til.»

Ventet lenge nok

Siden har lite skjedd. I februar, uttalte Jaffery at hun ikke kan love at Stortinget får en sak til behandling med det første. Først må spørsmålet gjennom en avklaring i regjeringen.

«Men vi skal uansett komme tilbake til Stortinget i 2025», sa Jaffery til Vårt Land.

FRIs rådgiver på kjønnsmangfold er utålmodig.

– Ikke-binære i Norge har ventet lenge nok på juridisk anerkjennelse. Vi har det som mest sannsynlig er verdens mest inngående utredning inn i et tredje juridisk kjønn, som også tar for seg lovverk, kostnad og hvorfor dette er viktig, sier Jentoft til Blikk.

Norske personnumre er kjønnede, og åpner per i dag ikke for et tredje juridisk kjønn. Men det vil endres uavhengig av utredningen.

– Den datoen er satt i 2032, og det er uavhengig av ikke-binære, fordi da går vi tom for kjønnede numre, og funksjonen for «kjønn» skal slås av i systemet, og kjønn skal registreres for seg selv i Folkeregisteret, sier Christine Marie Jentoft.

Må vente på tur

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

I en kommentar til Blikk sier likestillingsminister Lubna Jaffery at hun ser på flere tiltak.

– Jeg skjønner godt at FRI er utålmodige i å ivareta ikke-binæres rettigheter, det er jeg også. Utredningen vi fikk i sommer er svært omfattende og fortjener en grundig oppfølging. Blant annet peker den på at en fullverdig innføring av en tredje juridisk kjønnskategori ikke er mulig før 2032, sier Jaffery til Blikk.

– Derfor må vi nesten komme tilbake til dette spørsmålet. I mellomtiden må vi også se på flere andre tiltak for å bedre livskvaliteten til ikke-binære.

Hun viser videre til at det er det samme embetsverket som skal følge opp denne utredningen, som også holder på med flere andre store oppgaver

– En handlingsplan mot samehets og en mot muslimhets, i tillegg til en mulig innføring av Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD), sier Jaffery.

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS