– Viktig kunnskap

I desember 2022 publiserte nederlandske forskere en større studie i The Lancet som viser at 98 prosent av personer som har fått pubertetsutsettende hormonbehandling forsetter med kjønnsbekreftende hormonbehandling.

Ifølge Morgenbladet har det vært gjort få studier på personer som uten avbrudd går videre fra pubertetsutsettende til kjønnsbekreftende hormonbehandling. Marianne Van der Loos, som er en av forskerne bak studien, sier til at «det var viktig å undersøke hvor mange som angrer, for å teste den diagnostiske prosessen». Hvis mange nok fortsetter, indikerer det, ifølge forskerne, at de har lyktes i å skille ut faktisk kjønnsinkongruens.

I januar publiserte amerikanske forskere, ifølge NBC News en oppfølgingsstudie som viser at kjønnsbekreftende hormonbehandling har en positiv effekt på trans- og ikke-binære ungdoms psykiske helse og livskvalitet.

– Det er viktig kunnskap, og vi er glade for at det blir forsket på effekten av kjønnsbekreftende hormonbehandling for trans- og ikke-binær ungdom, sier Christine Marie Jentoft, FRIs rådgiver i kjønnsmangfold.

I Norge er både pubertetsutsettende og kjønnsbekreftende hormonbehandling for trans- og ikke-binære ungdom omstridt. Ifølge Jentoft viser studiene at tilgangen til behandling for denne gruppen er et tema som krever å bli behandlet seriøst.

Økt livskvalitet og bedre psykisk helse

Ifølge NBC News viser en ny amerikanske studie at unge transpersoner og ikke-binære melder om økt livskvalitet og færre symptomer på depresjoner og angst etter påbegynt behandling av kjønnsbekreftende hormoner.

– Studien bekrefter det vi i FRI og PKI-Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens, har sagt i mange år, sier Christine Marie Jentoft.

I studien som er publisert i New England Journal of Medicine, følger forskere opp 315 transkjønnede og ikke-binære unge over en to-års periode. Ungdommene er i alderen 12 til 20 år, gjennomsnittsalderen er 16 år. Oppfølgingsstudien er gjennomført av forskere tilknyttet universiteter og barnesykehus i Chicago, Boston og Los Angeles.

Ungdommene rapporterte om alder, etnisk tilhørighet, kjønnsidentitet og fødselskjønn. Forskerne brukte skalaer som målte depresjon, angst, positive følelser, følelse av livskvalitet og samsvar mellom ytre utseende og kjønnsidentitet.

Ifølge NBC News er det den første amerikanske studien hvor transpersoner og ikke-binære har blitt fulgt opp over så lang tid. Gjennomsnittlig rapporterte deltakerne om økt livskvalitet og bedre psykososial helse, og studien underbygger annen forskning som viser at kjønnsbekreftende hormonbehandling har en positiv effekt på unge transpersoner og ikke-binære. Funnene i studien tyder på at det å være kongruent med utseende og identitet, altså at det er samsvar mellom ytre utseende og identitet er en viktig faktor for økt livskvalitet og mental helse.

Forskjeller mellom maskuline og feminine

Mens maskuline trans- og ikke binære ungdommer meldte om betydelige positive endringer når det gjaldt psykisk helse og livskvalitet var ikke endringen tilsvarende god for gruppen feminine trans- og ikke-binære.

Forskjellen tilskrives faktorer som at noen fysiske endringer tar lengre tid. Når det gjelder brystvekst kan det ta fra to til fem å oppnå maksimal effekt av østrogen.

Andre faktorer kan være at transmaskuline opplever at bruk av testosteron som for eksempel fører til dypere stemme, gir en mer uttalt og observerbar endring. Studien peker også på stigma som en faktor, det kan være mindre sosialt akseptert å være transfeminin enn transmaskulin. Det underbygger blant annet en studie publisert i Journal of Adolescent Health in 2021, som viser at transfeminine opplever mer minoritetsstress enn transmaskuline.

Forskerne peker på at det er viktig med flere studier som ser på den psykososiale effekten av kjønnsbekreftende hormonbehandling. Spesielt sett i lys av de psykiske helseproblemene som er dokumentert i gruppen trans- og ikke-binære ungdom, og økt politisering av behandlingen for personer med kjønnsinkongruens.

Vektige kunnskapsbidrag

I Norge har Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet monopol på behandling av transpersoner. NBTK tilbyr ikke behandling til ikke-binære transpersoner, og har hatt en svært restriktiv holdning til å gi pubertetsutsettende og kjønnsbekreftende behandling til ungdom. Hovedargumentet har vært at man vet for lite om effekten av behandlingen.

Jentoft mener at både den nederlandske og amerikanske studien er vektige kunnskapsbidrag som absolutt er relevant i Norge.

– Dette er to av flere veldig interessante og relevante studier for Norge. Nederland er blant de ledende når det gjelder forskning på behandling av trans- og ikke-binære personer. Studiene bør gjennomgås av Helsedepartementet, Helsedirektoratet og Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens på Rikshospitalet, og tas med i det pågående arbeidet med å desentralisere behandlingstilbudet til trans- og ikke-binære, sier Jentoft.