– Skulle ha seg frabedt å se erigerte peniser

I september viser Norges eneste skeive filmfestival, Oslo/Fusion internasjonale filmfestival, 135 kvalitetsfilmer på Vega Scene, Cinemateket og SALT i Oslo.

Festivalen, som starter 22. september, er den 33. i rekken, og festivalsjef Bard Ydéns 20 festival som sjef.

– Det føles merkelig, sier Ydén til Blikk.

– Det har skjedd så mye på de årene. Den teknologiske utviklingen har ført til at flere har tilgang på utstyr slik at de kan lage film. Men utvikling til tross, man må ha fortellerevne også. Det vi har sett de siste 20 årene er at flere kommer ut av kriker og kroker og har en historie å fortelle, og de er flinke til å fortelle den.

Den største utviklingen ser Ydén i kortfilmformatet.

– Men det er også det vanskeligste formatet å gi seg i kast med, sier han og forteller at Oslo/Fusion alltid har hatt mange kortfilmer på programmet.

– I år har vi nærmere 90 kortfilmer i programmet. Da jeg startet for 20 år siden, var kortfilmprogrammet veldig separert, spesielt i kjønnskategorier. Det var det filmer for menn og filmer for kvinner. Det var ikke mange transfilmer den gang. Jeg husker en episode for mange år siden, da en kvinnelig publikummer krevde pengene tilbake fordi hun hadde sett en film hvor det figurerte et «morrabrød», haha. Hun skulle ha seg frabedt å se en erigert penis. Hun fikk ikke pengene tilbake!

Ikke bare lidelseshistorier

Ser vi tilbake på den skeive filmhistorien, er det også flust med lidelseshistorier. Ydén mener det er innlysende hvorfor akkurat tragedie og lidelse har hatt så stort fokus.

– Det har blitt bedre, men det er ikke til å komme unna at hvis du vil vinne en Oscar, så må den skeive dø til slutt. Det siste eksempelet er filmen «The Whale». Vi visste jo alle at Brendan Fraiser ville vinne en Oscar, nettopp fordi hovedrollen hans dør til slutt. For Hollywood er det viktig å ha det tragiske elementet med i skeive filmer.

Tragedie er ikke fellesnevneren for filmene på Oslo/Fusion-plakaten. Festivalens 135 filmer spenner over et bredt spekter, fra spillefilm til dokumentarer. Filmer om levd liv og filmer om håp, kamp og livsglede.

– Og vi har flere filmer fra flere ulike land enn før.

Skeiv film er politisk

Politikk har alltid hatt en sentral plass i festivalens program. Så også i år.

– Sånn vil det alltid være. Vi kommer ikke utenom politikk, sier Ydén og trekker spesielt fram festivalens programpost om skeive i Iran hvor den feministiske og skeive revolusjonen har vært aktiv i ett år nå.

Irans befolkning lever et nytt dagligliv som består av små og store motstandshandlinger, for det er ikke noe “gå tilbake” denne gangen. Hverdagsmotstanden og de undergravende og intrikate kodene kan sees i en rekke kortfilmer på Oslo/Fusion.

Publikum møter transbarn og voksne der de overlever det voldelige systemet, via alle klasser og fra urbane til landlige områder. I filmene følges ciskvinner som er med dem i kampen, og publikum får oppleve noe så sjeldent som lesbisk representasjon i iransk film.

– Programmet er kuratert og presenteres av Nastaran Tajeri-Foumani, som er tysk/iransk, ikke-binær kurator og foredragsholder. Programmet arrangeres med støtte fra Fritt Ord, og visningene er gratis, men billett må løses, forteller Ydén.

Et annet spesialprogram setter fokus på skeive i Russland. En gruppe som har gått i glemmeboka som følge av Russlands krig mot Ukraina. Oslo/Fusion, i samarbeid med Den norske Helsingforskomité, har satt sammen et filmprogram for å vise hvordan brukes film i menneskerettighetskampen.

– Til denne visningen får vi besøk av de russiske filmskaperne Lyubov Vetrov og Tanya Levi, som begge arbeider aktivt med å bekjempe diskriminering og homofobi gjennom kunst. De besøker festivalen for å presentere filmene sine, og det blir en samtale moderert av Den norske Helsingforskomité etter visningen, sier Ydén.

Skolevisninger

Torsdag 28. september ønsker Oslo/Fusion, i samarbeid med Cinemateket og Den kulturelle skolesekken, elever på videregående skole velkommen til gratis filmforestilling.

– Det er et veldig populært tilbud. Og årets film «Peafowl» handler om transjenta Shin som har kuttet kontakten med familien og er nå en av storbyen beste waackere, en type voguingdans. Om hun vinner dansekonkurransen vil prispengene dekke hennes kjønnskorrigerende operasjon, men i finalen glipper det. Etter nyheten om at faren har gått bort, får hun vite at han har etterlatt henne en arv dersom hun gjør den tradisjonelle Drum-dansen i minnestunden hans. Uten andre valg, returnerer en sterk og selvsikker Shin til landsbyen for et siste oppgjør med familie og lokalsamfunn.

– Regissør Sung-bin Byuns kortfilm «God’s Daughter Dances», også med Hae-jun i hovedrollen, vant Oslo/Fusions Publikumspris for beste kortfilm i 2021, sier Ydén og forteller at skolevisningene alltid har vært en populær del av Oslo/Fusion.

Slapper av med katastrofefilmer

Som festivalsjef er det naturlig å anta at Ydén ser mye film. Men på spørsmål om hvor mye tid han bruker, blir han svar skyldig.

– Det tør jeg ikke regne på ... Jeg har konto på en filmdatabase, Letterbox, hvor jeg registrer filmer jeg ser. Men det har jeg nesten sluttet med. Det tar for mye tid. Som når jeg så «Barbie». Den registrerte jeg ikke. Noen ganger trenger jeg å se noe som bare er rosa. Eller filmer som «The Meg 2». Filmer som ikke er skeive, men bare gøy! Når jeg skal slappe av, så går det for det meste i apokalypse- og katastrofefilmer. Tsunamier, jordskjelv og verden som går under. Jeg elsker det!

– Hva med en skeiv katastrofefilm, kommer det snart?

– Ja, det må jo det. Jeg tror ikke det er så lenge til heller. Jorda varer jo ikke så veldig lenge hvis vi ser på utviklingen. Vi har jo filmer i årets program som også tar for seg natur og miljøvern, som seg hør og bør. Skeiv film handler jo ikke bare om det å være skeiv. Det skjer andre ting i våre skeive liv som påvirker oss også. Noen ganger får vi bare kreft, ikke «homokreft», ikke sant?

Kaotisk og poly-bifil

Festivalens åpnings- og avslutningsfilmer er nøye valgt av festivalsjefen.

– Det er filmer som får folk i godt humør, sier Ydén og legger til at det valget er gjort klok av skade.

– Et år valgte jeg en avslutningsfilm om en selvmordsbomber ... Da folk kom ut av salen etter visning gikk de rett ut i et lokale dekorert med rosa ballonger, haha. Jeg har lært kan du si.

Årets åpningsfilm er «Cora Bora», om den kaotiske, poly-bifile musikeren, med begrenset suksess, Cora som har en sterk følelse om at det åpne forholdet til kjæresten Justine går mot slutten. Når hun drar fra Los Angeles og hjem til Portland for å vinne tilbake kvinnen i sitt liv oppdager hun at det er mye mer enn kjærlighetslivet som trengs å reddes.

– Det er en fantastisk film, og Megan Stalter som spiller hovedrollen er magisk. Vi har også vært så heldig å få produsenten Mallory Schwartz som gjest på årets festival.

Avslutningsfilm er «Cassandro», en biografisk spillefilm om Saúl Armendáriz, en homofil amatørbryter fra Juárez, Mexico, som oppnådde internasjonal stjernestatus etter han skapte exótico-karakteren Cassandro, Lucha Libre-brytingens svar på Liberace.

Fullt program og info: oslofusion.no