Denise Gough i rollen som Missy og Keira Knightley som Colette i filmen «Colette» av regissør Wash Westmoreland. Foto: Robert Viglasky/Bleecker Street.

Colettes revolusjon

Regissør Wash Westmorelands «Colette» har norsk kinopremiere fredag 30. november.

Publisert

Sidonie Gabrielle Colette, mest kjent som bare Colette (1873 – 1954), er en av Frankrikes mest solgte forfattere. Allerede i 1900 skrev hun om heftig sex og kjærlighet mellom kvinner. Fredag 30. november har filmen basert på hennes livshistorie, norsk kinopremiere.

Regissøren av filmen «Colette» er briten Wash Westmoreland. I et intervju med lhbt-magasinet the Advocate forteller han at den er en hyllest til sin avdøde ektemann, en av filmens manusforfattere, Richard Glatzer. Ifølge Westmoreland skal hans siste ønske vært å få sett «Colette» gjennomført, men han rakk det ikke før han døde av ALS i 2015

Danserinnen Colette begynner å skrive når hun gifter seg med forfatteren Henry Gauthier-Villars, men den dominerende og selvopptatte ektemannen krever at hun gir ut bøkene sine under hans pseudonym Willy. Når Colette får enorm suksess med sine fem Claudine-bøker (1900–03), gjør dette ektemannen til en kjent forfatter. Men snart begynner ekteskapet å skrante, drevet av Willys utroskap og hennes voksende interesse for kvinner.

Det endte med at hun forlater ham i 1906, som igjen førte til at hun mistet inntektene av bøkene hun hadde gitt ut under ektemannens navn. Hun fortsetter likevel å skrive, med stor suksess. Forfatterskapet som startet en seksuell revolusjon på begynnelsen av 1900-tallet, er omfattende og har en høy og jevn kvalitet.

For å livnære seg etter skilsmissen, måtte Colette opptre som varietéartist. Under en forestilling på Moulin Rouge i november 1907 skapte det opprør da hun og kjæresten Mathilde De Morny, en butch adelig (Napoleon IIIs niese) lesbe (senere transperson), kysset hverandre på scenen. Skandalen førte til at politiet truet med å stenge Moulin Rouge, og at den adelige eks-familien til Mathilde ville stoppe å understøtte henne økonomisk. For å unngå dette kunne ikke lenger paret bo sammen offentlig.

Etter at forholdet med Mathilde (med kallenavnene Missy og Onkel Max) tok slutt etter seks år i 1911, giftet Colette seg med Henry de Jouvenel, redaktøren av avisa Le Mattin. De fikk datteren, Colette de Jouvenel, sammen I 1913. Paret skilte seg i 1924 etter at Colette hadde hatt en affære med sin 16 år gamle stesønn. Mens Colette overlevde som journalist og forfatter under 2. Verdenskrig, tok Mathilde selvmord i 1944 under den tyske okkupasjonen av Frankrike.

Filmen om Colette følger hennes forhold til menn og kvinner, hennes ekteskap, samt hennes personlige og litterære utvikling. Bøkene hennes fremdeles leses over hundre år etter at de ble gitt ut, hennes dristige kvinnehistorier pirrer fortsatt. Hun er en av Frankrikes mest berømte forfattere, og ble nominert til Nobels litteraturpris i 1948. Blant hennes mest kjente bøker er «Claudette», «Chéri», «Gigi» og «La Vagabonde». Hun ble den første kvinnelige forfatteren i Frankrike som ble begravet på statens bekostning.

I rollen som Collette finner vi Keira Knightley, mens Denise Gough spiller Mathilde og Dominic West ektemannen.

Powered by Labrador CMS