«Skeiv kamp er ikke en konkurranse»

Galla og prisdryss over skeivt arbeid kan være forførende i seg selv. Samtidig kan noen av våre kampsaker aldri “vinnes” på en Regnbuegalla.

Det finnes rettighetskamper i bevegelsen som for alltid vil være for kontroversielle for heder og ære. En konkurranselogikk på skeivt arbeid og aktivisme kan derfor undergrave vårt kollektive felleskap, fordi mye av vårt arbeid og mange av våre kampsaker har vært og er fortsatt upopulære.

Skeiv kamp vinnes kun med reelle strukturelle endringer. Fordi status quo tjener kun de priviligerte. Queere kampsaker som: antikapitalisme, antirasisme, transrettigheter, funkisrettigheter, urfolksrettigheter og miljøsaken følger en helt annen logikk enn å være flinkest og mest populær i klassen. Dette er kampsaker som er rigget for å bli mislikt og for å mislykkes, fordi det utfordrer dem toppen som ikke tjener på de strukturelle endringer som må til for et likestilt samfunn.

Selv om en homonostalgisk kavalkade med hyllest til Kim Friele av Anita Skorgang og fremføring av Bobbysocks kan være gøy, er det et spørsmål om arrangørene har reflektert over hvilke målgrupper de henvender seg til. Dette på en scene hvor vi kunne og burde ha hatt flere artister fra våre egne rekker, som kunne bidratt til et mer sammensatt og mangfoldig show.

Showet representerer et knippe av suksessfulle hvite heterofolk og artister, som antakelig mottar saftige honorarer og pusher opp billettprisene. På en galla hvor Siv Jensen deler ut priser og billettene koster fra 389 - 885 kr, innebærer det at ikke alle har mulighet til å komme eller føler seg velkomne.

Vi vet heller ikke om Taran Produksjon tar ut eventuell profitt på denne gallaen. Et kommersielt selskap som hadde en driftsinntekt på litt under 39 millioner i 2021, burde ta seg råd til å sørge for at ledsagerbevis er gyldig på deres eventer, særlig på et event som Regnbuegallaen.

Hvis ikke våre kamerater kan ta med seg ledsagere, har råd til å kjøpe billetter eller ikke føler seg velkomne fordi en tidligere leder av det rasistiske partiet FrP er del av underholdinga, så kan det være det samme. Vi vil ikke være med på å glatte over FrP sin politikk gjennom gallaer eller andre eventer. La oss ikke glemme at Siv Jensen er en av dem som populariserte begrepet snikislamisering.

Galla er staselig og flott, men denne giftige høflighetskulturen, hvor man skal ta ting som det er for en kveld, fordi “show must go on” er undertrykkende for flere av oss. Det er flott at silkehomsene får glitter og glamour på lørdag med et stjernespekket show, men vi har ikke glemt hvor vi kommer fra og dette showet er ikke for oss.

Det er synd at dette initiativet og regnbuegallaen i så liten grad representerer det fantastiske mangfoldet og talenter som vi faktisk har i bevegelsen. For det er dét skeiv kamp handler om, tilgjengeliggjøring for alle, bryte ned barrierer og unngå individualisering og konkurranse. Vi burde heller strekke oss etter å jobbe som et solidarisk kollektiv, selv når busta fyker i uenighet. Fordi erfaringen viser at vi til tider står alene og må jobbe sammen på tross av våre uenigheter.

Det største anerkjennelsen er at vi husker vår historie

Vi har gjennom året fått høre personlige historier og tilbakemeldinger fra folk som gikk eller som fikk se toget, enten som tilskuer på gata eller gjennom sosiale medier. Solidaritetsmarsjen har en enorm symbolsk verdi, nemlig at ingen kan ta fra oss retten til offentlig rom. Det er uvurderlig når noen ønsker oss døde. Det viktigste vi tar med oss fra denne dagen, var at skeiv bevegelse organiserte seg kollektivt og tok tilbake gatene timer etter skytingen uten hjelp fra staten. Hvis Skeivt Arkiv ønsker tilgang til alt vår materiale, for å dokumentere dette er de velkomne til å ta kontakt.

For oss er det livsviktig at vi husker vår historie og de som har gått før oss. Skeiv kamp er ingen konkurranse, men handlinger og arbeid der vi må lære å stå sammen i tykt og tynt, på godt og vondt. Marsjen 25. juni har satt sine spor for livet. For vi var et kollektiv av organisasjoner, nettverk og enkeltaktivister som sørget for å koordinere marsjen den dagen. Hvis paraden blir stående som “spontan” vil vi miste en viktig del av vår skeive historie, nettopp fordi det var en kollektiv planlagt handling, hvor skeive minoriteter var i front.

Solidaritetsmarsjen 25. juni er en av de vakreste markeringene som flere av oss har deltatt på. Det er et minne for livet og blitt en del av vårt skeive historie.

Solidaritetsmarsjen viste at skeivt felleskap, uavhengig av staten, vet å handle i krisetid. Et utrolig viktig skeivt moment og en historisk begivenhet i Norge.