«Sex» til Berlinalen

1. mars har Dag Johan Haugeruds film «Sex» norsk premiere. Denne uken ble det kjent at den før den tid skal konkurrere i Berlinalens prestisjefylte Panaroma-program. Festivalens program for eksepsjonell skeiv, feministisk og politisk film.

– Det betyr mye for en sånn film å komme ut av landet og få et større publikum. Men det er jo også en anerkjennelse, sier regissør og manusforfatter Haugerud til Blikk.

I tillegg til anerkjennelse føler han også på en viss lettelse.

– Når du lager film så aner du ikke hvordan den blir mottatt.

Skeiv identitet

«Sex» er den første i en triologi som fortsetter senere i år med «Drømmer» og «Kjærlighet».

I filmen møter vi to feiere (Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise) som overrasker hverandre under lunsjen en dag. Den ene forteller at han takket ja til å ha sex med en annen mann, men stiller seg etterpå uforstående til at kona mener han har vært utro. Den andre bekymrer seg over en livaktig drøm der David Bowie ser på ham som en kvinne.

Kan livene deres fortsette som før?

Haugeruds forrige film «Barn» (2019) fikk ni Amandapriser, blant annet for Beste film, samt at skuespillerne Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise hentet hjem priser for henholdsvis beste mannlige birolle og beste mannlige hovedrolle.

Karakterene i «Sex» er skrevet med nevnte skuespillere i tankene.

Mens det, til Haugeruds forbauselse, gikk mange hus forbi at «Barn» hadde skeiv tematikk, er det åpenbart at «Sex» reflekterer over skeiv identitet.

– «Sex», og de to neste filmene, handler om å unnslippe kategorisering. Det å kalle seg selv å være noe, gi seg selv et navn, trenger ikke nødvendigvis være frigjørende.

For Haugerud, som selv heller kaller seg homofil enn skeiv, handler filmene om hvorvidt det er mulig å utvide handlingsrommet for hva det vil si å ikke bare være et seksuelt menneske, men å være menneske, på generelt grunnlag.

– Filmene stiller spørsmålet om det er mulig å ha en seksuell frihet uten å ta en identitet.