Statsministeren møtte Oslo Pride 

I år er det 50 år siden den første pridemarkeringen i Oslo. Jubileumsutgaven av Oslo Pride har et større program enn noensinne, og markeres med 280 programpunkter over hele hovedstaden.

I den anledning besøkte statsminister Jonas Gahr Støre Oslo Pride og de andre skeive organisasjonene i dag for å møte frivillige og aktivister.

– Den skeive historien er en historie som ikke har gått rett fram. Men den har tross alt gått fremover, sier statsminister Jonas Gahr Støre til Blikk.

Statsminister fikk innføring, ikke bare i arbeidet til Oslo Pride med årets festival, men også det internasjonale engasjementet og de mange søsterpridene de samarbeider med årlig, fra Baltic Pride i Riga til Barents Pride i Kirkenes, som hvert år samler russiske og internasjonale aktivister.

– Det internasjonale engasjementet til Oslo Pride kjennetegner norsk frivillighet, og det skal vi være stolte av.

Stolt var også Oslo Pride-leder Dan Bjørke, som hadde samlet mange av festivalens frivillige for å møte statsministeren.

– Det betyr mye at statsministeren tar seg tid til å møte oss, sier Bjørke til Blikk.

– I en tid da vi ser mye hets på nett, trenger vi ledere som er tydelige og synlige i budskapet om hva slags samfunn vi skal ha.

Fra straffelov til pride

At pridemarkeringen i Norge feirer 50 år i år gir rom for perspektiver, også for stasministeren.

– I dag er vi på et helt annet nivå enn for 50 år siden, og godt er det, sier Støre til Blikk og minner om at det er to år siden vi kunne feire 50 års jubileet for avskaffingen av straffelovens paragraf 213, som forbød seksuelle handlinger mellom menn.

– Det var en sterk opplevelse å møte mange av de som hadde stått i den kampen, og som var aktive den gang det var et forbud, og man faktisk kunne bli dømt.

Statsministeren var imponert over innsatsen som hvert år legges ned av aktivister og frivillige, slik at pride får satt farge på, ikke bare Oslo, men en rekke byer og tettsteder over hele landet.

Trygghet versus frykt

Oslo Pride som festival har over hundre helårsfrivillige, mens de under selve festivalen teller over 400 frivillige. Det er tall som gjør inntrykk på Støre.

– For å alminneliggjøre det litt, så er Oslo Pride et godt eksempel på norsk organisasjonsliv. Uten frivillige stopper festival-Norge, enten det er musikk, idrett eller pride, så er det bygget på frivillighet, sier Støre til Blikk.

– På den annen side er Oslo Pride et eksempel på at det nå er rom for og trygt å stå fram, og å delta. Pride skal ikke være forbundet med frykt og utrygghet.

Statsministeren er likevel klar over det som foregår i de mørke krokene, hvor hat og brenning av regnbueflagg skaper frykt.

Når han hører om 11 år gamle Tord som ikke fikk leke med en skolekompis fordi han har to pappaer opprører det ham.

– Dette hører jeg om, og det er eksempler vi må stå opp mot. Det viktigste er at disse historiene løftes fram i lyset, slik at vi får markert en klar holdning mot slik diskriminering.

Statsministeren minner selv om en hendelse i 2022, da paret Karoline Granum og Tina Granum fra Leira i Valdres mottok hatbrev og trusler i posten.

– Da møtte jeg dem under Oslo Pride og gikk i paraden sammen med dem, sier Støre.

Han fremholder at når skeive opplever slikt hat, må vi som samfunn gi dem støtte og trygghet.

 – Og som jeg nevnte, den skeive historien går ikke i en rett linje fremover. Vi vil møte på hindre og kronglete veier, noe terroren for to år siden er et bevis på. Men når alt kommer til alt: veien går fremover. Vi må aldri gi opp troen og håpet på det, sier Jonas Gahr Støre til Blikk.