«The Black Trans Archive» utfordrer den skeive historien

MELANINRIKE TRANSPERSONER er den gruppen som kanskje oftest har opplevd å få sine bidrag til den skeive kampen og historien systematisk slettet og usynliggjort.

Markante historiske personer som Marsha P. Johnson og Miss Major har i senere år blitt hedret som ikoner, men minoriteter får fremdeles lite plass i den skeive historiefortellingen.

Dette ønsket Danielle Brathwaite-Shirley å gjøre noe med.

I sitt nye kunstprosjekt, «The Black Trans Archive», dokumenterer og forvalter Brathwaite-Shirley historier om det ofte tilsidesatte svarte transmiljøet.

«Når vi ser tilbake i arkivene for å huske oss selv, er det nesten umulig å finne noe om oss» sier Brathwaite-Shirley til Metro.

Hun savner transpersoners egne stemmer i historien om deres liv. De få gangene svarte transpersoner faktisk finner historier om seg selv og sitt miljø, handler det nesten alltid om volden som er påført dem.

«Enhver tillit jeg hadde til at andre arkiverer oss riktig, er borte» sier Brathwaite-Shirley.

Svarene dine former opplevelsen

«The Black Trans Archive» er bygget fra grunnen av kodere og utviklere som alle er melaninrike transpersoner. Nettsiden er utformet som et retro videospill, slik at besøkende kan samhandle med innholdet i sanntid og selv forme opplevelsen. I kunstprosjektet møter du på 3D-tegnede mennesker og rom i et gåtefullt univers.

Her er det ikke godt å si hva du vil oppleve, før du har klikket deg innover – og bakover – i historien.

Det første du får se, er tre alternativer: Er du trans, cis eller svart og trans? Svaret du avgir vil påvirke hva du får se på skjermen.

Ettersom du klikker deg gjennom det digitale landskapet, blir du konfrontert med opplevelsen av å ferdes i verden i en svart transkropp. Uansett om du er cis eller trans, vil du høyst sannsynlig sitte igjen med noen nye tanker, ved den sterke, og tiltenkt ubehagelige, reisens slutt.

Vil få folk til å reflektere over egen identitet

Brathwaite-Shirley er britisk, og arbeider i London og Berlin. Hun er kunstner, spillutvikler, arkivar, animatør og mor. Gjennom videospillestetikk og -teknologi har hun i flere år jobbet med å kaste lys over erfaringene til svarte transkvinner.

I tillegg til «The Black Trans Archive», har hun laget kunstprosjekteter som «Pirating Blackness» (blacktranssea.com), om kolonialismens historie og ringvirkninger.

I «The Black Trans Archive» brukte hun spillteknologi fordi hun ville at opplevelsen for betrakteren, eller spilleren, skulle være unik og avhengig av hva de velger.

«Arbeidet jeg har laget før, har vært for et svart transpublikum, men fordi jeg ikke lot publikum velge sin identitet, kom ofte folk og nøt arbeidet uten å tenke på seg selv. Jeg ville virkelig sette betrakteren i førersetet, få dem til å legge merke til identiteten sin, så vel som å la identiteten bestemme tilgjengeligheten og visningsevnen til arkivet» sier Brathwaite-Shirley til Berlin Art Link.

Ikke noen «trans-safari»

Til forskjell fra andre skeive arkiver, som dokumenterer historien til marginaliserte skeive samfunn som «studier», mener Brathwaite-Shirley at «The Black Trans Archive» skiller seg ut. Dette er ikke en studie om det svarte transmiljøet. Det er heller ikke et voyeuristisk informasjonsdokument ment til å belyse de delene av transidentiten som «cis-personer mener er mest fascinerende».

I stedet ønsker hun å bruke arkivet til å gi plass til medlemmer av det svarte transmiljøet som lenge har blitt ekskludert fra den offentlige samtalen. Her får du ingen tårevåte dokumentarer eller arkiverte brev, skrevet av hvite cis-personer. «The Black Trans Archive» later til å tale med tusen tunger. Det er den svarte transpersonens erfaringer som står sentralt, og disse formidles gjennom hardtslående, tidvis sterkt poetiske tekster, fra hovedpersonene selv.

Kunstneren håper å spørre svarte transpersoner om hva de vil inkludere om seg selv i arkivet i stedet for å overlate disse avgjørelsene til en ekstern, hvit og cis-kjønnet observatør.

Hun vil at svarte transpersoner skal spørre seg selv hva slags historier de vil fortelle.

«Når vi stiller oss selv det spørsmålet, er svaret sjelden fokusert på kroppene våre, hindringene våre eller tragediene våre» sier hun. «Det som da dukker opp er de fantastiske og veldig personlige egenskapene, observasjonene, perspektivene, interessene og hobbyene.»

Skriver ny, interaktiv historie

Til syvende og sist håper Brathwaite-Shirley at prosjektet kan endre måten folk tolker den komplekse historien til den svarte transidentiteten.

Hun har åpnet arkivet for alle som ønsker å delta. Dette mener hun er den beste taktikken for å motta et mangfold av perspektiver og historier fra svarte transpersoner, og å bane vei for en ny form for interaktiv historie som vil føles mer riktig for de som dokumenterer den, og gir en kilde til kunnskap for generasjonene som kommer etter.

«Dette presenterer ikke noe nytt ved oss eller ved erfaringene våre» sier hun.

«Det nye er at vi nå har en stemme. Internett har gitt oss en sjanse til å være oss selv, og å dokumentere oss selv og det individuelle språket vi bruker for å beskrive oss selv. Det har gitt oss en måte å bygge fellesskap på.»

Spesialdesignet til å leve evig

«Det er ingenting i «The Black Trans Archive»-koden som blir ansett som «upassende» og derfor blir skjult i algoritmen» sier Brathwaite-Shirley.

Hun har sørget for at verket aldri kan slettes fra nettet. Slik kan prosjektet leve videre, også etter skapernes levetid.

Dette er et viktig poeng for kunstneren. Hun påpeker at transpersoner jevnlig utsettes for rutinemessig sletting av innhold, spesielt på sosiale medier som Instagram og Twitter.

Brathwaite-Shirley ser på prosjektet som en motarbeidelse av den skadelige trenden.

«Vi kan ikke slettes igjen, så det er viktig at vi som svarte transpersoner tar saken i egne hender, og spiller inn og arkiverer hverandre.»