Siste dans for kunstnerisk leder på Dansens Hus

– Vi hadde en undersøkelse, og en tredjedel av vårt publikum identifiserte seg som skeive. Det var en stor utvikling, forklarer belgiske Samme Raeymaekers, avtroppende kunstneriske lederen ved Dansens Hus.

– Dette har naturligvis også blitt speilet i programmet vi har presentert, både når det gjelder norske skeive artister, men også internasjonalt, fortsetter han.

En vesentlig del av hans arbeid ved Dansens hus har handlet om å la stemmene til de i dansemiljøet som er skeive bli hørt.

Samarbeid med festivaler som Oslo World, Oslo Pride og andre har også stått sentralt for ham.

 Nytt kapittel

Når Blikk setter seg ned med Raeymaekers, er det midt i hans aller siste uke i Oslo. Det er dagen etter at han og ektemannen Wim Casier feiret 19 års bryllupsdag, og det er seks og et halvt år siden paret flyttet hit fra Belgia. Det har vært hektisk den siste tiden.

Det er en tydelig vemodig, men spent mann.

– Vi solgte huset vårt i Brugge og startet et nytt liv her, og nå har tiden kommet for å lukke dette kapitlet.

På samme måte som da han og mannen i Brugge bestemte seg for at de måtte utvide horisontene, har den samme følelsen meldt seg igjen, etter at det fire år lange åremålet allerede har blitt utvidet én gang.

– Vi har jobbet med å åpne opp huset for dansefeltet, og gjort det vi kan for å inkludere så mange dansekunstnere som mulig. Som et hus som skal programmere og kuratere innhold, må det tas mange valg.

– Noen har fått et ja som svar, og andre, mange, har fått et nei. Og da handler det jo også om å gjøre det negative svaret så positivt som mulig.

Ut i verden

Hans innsats i form av et omfattende program gjennom tolv sesonger med forestillinger, seminarer og workshops, og hans internasjonale nettverk, har bidratt til å løfte norsk dans på den globale scenen.

– Jeg kom hit med et internasjonalt nettverk, og hadde som mål å invitere verden til Oslo, men også ta Oslo og norsk dans til verden. Å gjøre norsk dans litt mer synlig på den internasjonale scenen.

Raeymaeker understreker at det å drive en danseinstitusjon er noe helt annet en drifte en vanlig bedrift. Det handler blant annet om å ha hjerte for kunsten, artistene og de andre på huset.

– Det krever mye, og det tar opp mesteparten av fritiden også. For å opprettholde den gnisten og det engasjementet er det viktig å ta en pause. For jeg har lyst til å holde på med dette noen år til.