Skjebnesvanger dans
Norgespremiere på den kontroversielle og prisbelønte filmen «I morgen danser vi».
Under årets filmfestival i Cannes var det få filmer som vakte større begeistring enn «And Then We Danced», på norsk «I morgen danser vi».
I «I morgen danser vi» møter publikum Merab som er født til å danse. Både foreldrene og bestemoren hans var profesjonelle dansere, og sammen med broren går han på skole i Tbilisi for å lære seg å mestre den stolte georgiske dansetradisjonen. Siden han var ti år, har han hatt den samme kvinnelige dansepartneren, og aksepterer forventningene om at de også skal være kjærester.
Når Irakli begynner på skolen, får han imidlertid andre ting å tenke på. Han utfordrer machokulturen i dansemiljøet. Samtidig utvikles følelsene mellom Merab og Irakli, men Georgia er et konservativt land, og homofili er ikke akseptert. Brudd på samfunnets normer kan få skjebnesvangre konsekvenser.
Den svenskgeorgiske regissøren Levan Akin ble provosert til å lage «And Then We Danced» etter at han så et YouTube-klipp i 2013 der skeive aktivister ble angrepet av en voldelig mobb ledet av ortodokse prester.
«Jeg skammet meg, fordi det Georgia jeg kjente, var mye mer tolerant og åpent enn dette. Jeg visste at kirken som i andre land, ikke aksepter lhbti-personer, men denne ekstreme fiendtligheten overrasket meg. Jeg endte med å dra til Tiblisi for å undersøke temaet», forteller Akin i et intervju med The Calvert Journal.
Filmen er spilt inn i den georgiske hovedstaden, og møtte flere vanskeligheter. Blant annet måtte de ved flere anledninger hyre inn vakter på settet etter trusler fra høyreekstreme. Lokaler de hadde leid for å spille inn scener, ble plutselig stengt– gjerne med renovasjon som begrunnelse. Akin tror smisking med EU er årsaken til de offisielle forklaringene de fikk.
«Problemet med homohatet i Georgia er at det er skjult. Man får økonomisk støtte fra EU-organer og skal liksom være demokratisk. En ting er de høyreekstreme, men jeg blir også rasende av folk som later som om de er progressive for å få penger, når de egentlig er rabiate homohatere. Det var også skeive folk i sentrale posisjoner som latet som om de ikke er det, og som jobbet med å få filmen stoppet», forteller Akin til The Calvert Journal.
