Scenekunst
En modig og kompromissløs kunstner
Danser Ulf Nilseng mottar Danseinformasjonens ærespris.
Danseinformasjonens ærespris ble opprettet for å rette oppmerksomhet mot kunstarten og hedre fortjente dansekunstnere. Æresprisen deles ut til en aktør som har gjort en bemerkelsesverdig innsats for dansekunsten. Prisen deles ut for 26. gang i år, og består av statuetten Pi av Dag Skedsmo og et stipend på 25.000 kroner.
Årets prisutdeling skjer 4. november på Dansens Hus etter forestillingen Wakatt av Faso Dance Théâtre, og det er ordfører i Oslo, Marianne Borgen, som skal dele ut prisen.
Annerledeshet og utenforskap
Koreograf og danser Ulf Nilseng er en toneangivende og unik kunstner i det norske dansekunstfeltet, som gjennom sitt kunstnerskap har løftet fram og synliggjort et skeivt perspektiv. Hans betydning ble ytterligere bekreftet da han ble valgt ut som en av 29 pionerer til å bli portrettert i boka og utstillingen «Skeive Ikoner» (2022), i anledning 50-årsjubileet for avkriminaliseringen av homofili i Norge.
Nilseng har vært skapende og utøvende dansekunstner i det frie scenekunstfeltet i over 25 år, og han kjennetegnes som en modig og kompromissløs kunstner med stor integritet. Han har vært opptatt av å belyse temaer som annerledeshet og utenforskap, og som koreograf, danser og kjønnsanarkist har han i mange år skapt kunst som kan defineres som queer. De siste årene har han også sett nærmere på krysningspunktene mellom kjønn, identitet og religion.
Kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen, stiller i rekken av gratulanter.
«Ulf Nilseng har uredd gått foran for å fremme det skeive perspektivet i dansen. Han har i aller høyeste grad bidratt til å utvide den norske dansescenen. Han har utfordret og begeistret, og gjort den mer mangfoldig og rikere. Det er spesielt gledelig at en dansekunstner som har satt utenforskapen og det skeive perspektivet på dagsorden i åresvis, får denne æresprisen i 2022 – året vi markerer at det kun er 50 år siden forbudet mot homofili ble opphevet i Norge. Jeg gratulerer Ulf Nilseng», heter det i en uttalelse fra Trettebergstuen.
ULF og Toyboys
Ulf Nilseng er utdannet ved Statens balletthøgskole (nå Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling dans) fra 1992-1995, og har arbeidet i det frie scenekunstfeltet siden han var ferdig utdannet. Han har arbeidet som utøver med koreografer som Eva-Cecilie Richardsen, Un-Magritt Nordseth og Ina Christel Johannessen.
I 2002 startet han kompaniet Toyboys (2002-2013) sammen med dansekunstner Terje Tjøme Mossige, og de skapte til sammen ti forestillinger som kretset rundt begrepet queer. Gjennom kompaniet ULF, som han etablerte i 2015, har han fortsatt arbeidet med queer scenekunst og har siden 2018 jobbet med trilogien ULF goes religious. Nilseng har turnert med flere av forestillingene både i inn- og utland, blant annet i Mexico og på Cuba, og på Riksteaterturne med The man at the tramstop.
I 2021 mottok han Rolf Gammlengs ærespris, som gis «for fortjenstfull innsats ved innspillinger og/eller i sceniske forestillinger». Nilseng er ansatt i Skuespiller- og danseralliansen og har 10-årig arbeidsstipend (Statens kunstnerstipend). Nilseng er også opptatt av å løfte utfordringer og stimulere til fellesskap for hele dansefeltet.
Kjærlighet og humor
Samme Raeymaekers, kunstnerisk leder Dansens Hus, har dette å si om årets æresprismottager:
«I en verden der politiske, kulturelle og samfunnsmessige verdier stilles spørsmål ved og står i fare for å forvitre; i en verden der minoriteter må kjempe for sin rett til å eksistere er det så viktig å gi en stemme til de marginaliserte! Med sin tydelige kunstneriske estetikk, sin etiske og seksuelt engasjerte tematikk – aldri redd for å bruke et snev av bitende humor og for å gi en kritisk, politisk smekk på hånden – har Ulf gitt en stemme til, og er fortsatt en stemme for det norske, skeive scenekunstmiljøet. Han har vært en personifisering og kroppsliggjøring av den stemmen i mange år. Han vektlegger viktigheten av sin skeive orientering og seksualitet som et utgangspunkt for kunsten han skaper. Kjærligheten, humoren, medmenneskeligheten, sårbarheten, lysten, nærheten og aktivismen i arbeidet hans er det som gjør kunstnerskapet hans så intenst og relevant for meg.»
