Russiske lhbt-barn og ungdom finner støtte i prosjektet Kids-404, og onsdag 18. september arrangerer Skeiv Verden og LLH Oslo og Akershus en markering for barna «som ikke finnes». Lena Klimova (25) bor i Jekaterinburg i Ural i Russland og jobber som journalist. Hun gjennomførte tidligere i år en spørreundersøkelse blant russiske lhbt-ungdommer, noe som ikke har vært gjort tidligere. Svarene fra 115 ungdommer mellom tolv og atten år har vært Klimovas grunnlag for en rekke artikler som har vakt oppsikt i hjemlandet. Årsaken til at hun gjorde undersøkelsen var at hun hadde hun trålet nettet uten å finne noe som helst informasjon om temaet. Klimova skrev først artikkelen «Den perverse staten» for nettportalen Rosbalt som tok opp temaet homohat, fordommer og det hun karakteriserer som destruktiv politikk fra statens side. Det hadde muligens blitt med denne artikkelen om hun ikke hadde fått et brev fra 15 år gamle «Nadja fra Samara». Lesbiske «Nadja» ble mobbet på skolen og hadde bestemt seg for at hun ville dø, men kom tilfeldigvis over Klimovas artikkel, og ombestemte seg. Flere andre unge har skrevet til Klimova og sagt det samme. Behovet for informasjon og støtte er enorm, ifølge frilansjournalisten.– Det er først og fremst barna som rammes av lovforslaget. Det avskjærer dem fra enhver informasjon om seg selv og om det som skjer med dem, sier Lena Klimova. – Mange unge lider av indre homohat, et selvhat. De klarer ikke å akseptere seg selv fordi foreldre, slektninger, media og politikere gjentar konstant det samme: «Det er noe feil med deg, du er syk, du er unormal, du har ingen plass blant oss». Hvordan kan du da unngå å føle deg ensom? Det er viktig for de unge å vite at det i hvert fall er noen som støtter dem og ikke mener de er unormale.
Få aktivister
Klimova mener likevel det mulig for ungdom å være åpne i Russland.– Jeg har lest mange historier fra unge om det å komme ut av skapet. Alle er forskjellige. Men jeg fant et mønster. Når en tenåring kommer ut overfor foreldrene eller andre nære slektninger, er det bare én av fem som opplever å bli akseptert eller i det minste ikke utstøtt. For venner og klassekamerater er mønsteret motsatt. Kun én av fem ble avvist av sine venner. Noen av dem som svarte, fortalte at de har kommet ut overfor hele klassen og til og med for lærerne, og at alle aksepterer dem. Andre har kommet ut og blitt møtt med mobbing og latterliggjøring. Men det er sjeldnere.
– Hvordan er det blant dine venner?
– Mine venner vet om meg og forholder seg helt greit til det. Mangel på forståelse og kommentarer er noe som jeg kan møte fra fjerne bekjente eller fra folk jeg ikke bryr meg så mye om hva mener, og som jeg derfor ikke legger så mye merke til. Ifølge Klimova er det ikke mange aktivister i homomiljøene i Russland.– De tenker ikke på å kjempe for rettigheter, de bare lever. Aktivisme er noe jeg tror bare eksisterer i våre to hovedsteder, Moskva og St. Petersburg, og noen få byer til. Jeg fordømmer selvsagt ikke dem som har nok med å leve i fred. Alle har sitt å stri med.
– Er du selv åpen?
– Jeg har snakket med mor. Hun sa at jeg ikke er forpliktet til å avlegge rapport når det gjelder mitt privatliv, at det er mitt liv og at jeg står fritt til å gjøre slik jeg synes er riktig. Jeg kan være den jeg vil. Min lillebror vet hva jeg skriver om, men han forstår ikke. Han sier at «disse menneskene er unormale». Jeg håper at han vil endre mening en gang.
Ensomme unge
Ungdommene i undersøkelsen hennes forteller om ensomhet og redsel for ensomhet i framtida.– De er ikke ensomme bare på grunn av at de er skeive. Vi er alle ensomme hver på vår måte, men de har det bare enda tyngre enn andre. De blir mobbet med stilltiende støtte fra flertallet og fra staten.
– Hvordan tør du denne kampen?
– Jeg vil ikke kalle det en kamp. Jeg skriver det jeg tenker og forteller det jeg vet. Er det noe du trenger mot til? Jeg er aldri redd, selv om noen av mine bekjente er alvorlig bekymret for meg. Jeg mener de ikke har noen grunn til det. Det eneste jeg av og til føler er en overveldende tretthet, og jeg synes at alt jeg gjør er nytteløst og at ingenting kan endres.
– Hvilke råd gir du homofile som skriver til deg og har lite håp?
– Jeg sier at de må tro på at det skal gå bra. Hvis vi lar være å tro på at alt kommer til å bli bedre, så kommer ingenting til å endre seg.
404-barna
Etter Klimovas mange artikler, og spesielt «Den perverse staten» som hun skrev for nettstedet Rosbalt, ble prosjektet Kids-404 opprettet. Navnet inneholder 404 fordi det er det samme som feilmeldingen «Error 404 File not found», på samme måte som at lhbt-barn og ungdommer ikke finnes nå som propagandaloven knebler. Gruppa får daglig nye medlemmer ogdet er opprettet egne grupper for 404-barna på Facebook og på den russiske versjonen av Facebook, VK. Over 1000 medlemmer har flokket til gruppene, fra ungdommer, voksne lhbt-aktivister, psykologer og lojale foreldre. Onsdag 18. september skal norske aktivister og organisasjoner ha seminar og en støttemarkering i Oslo for å vise at disse barna og ungdommene virkelig finnes i Russland.Det starter først med seminar kl 18, hvor temaet er Russlands propagandalov og menneskerettighetsbrudd. Seminaret arrangeres av Skeiv seminarrekke og LLH Oslo og Akershus og finner sted på Håndverkeren Kurs- og Konferansesenter, Rosenkrantz' gate 7. Etter seminaret arrangerer Skeiv Verden og LLH Oslo og Akershus støttemarkering for 404-barna i Russland. Møt opp på Eidsvolls plass kl 20 og ta med stearinlys. LLH Oslo og Akershus stiller med plakater til markeringen.
404-barns finnes på Facebook. Klikk deg videre og støtt opp om:
Дети-404 Facebook
