INGEN Å STOLE PÅ
Visjonen til Norges Fotballforbund er «fotballglede, muligheter og utfordringer for alle». Men de siste 21 årene har vi ikke hatt en eneste åpen homofil toppspiller i herrefotballen.
I KVALIFISERINGSKAMPENE til fotball-VM i Qatar i 2022 demonstrerer det norske herrelandslaget mot Qatars brudd på menneskerettigheter. De varmer opp i t-skjorter med påskriften «Human rights on and off the pitch» – menneskerettigheter på og utenfor banen.
«Homofobi var noe vi snakket om første gang vi så hverandre. Det tar spillerne og jeg avstand fra», sier landslagssjefen Ståle Solbakken til Blikk.
I Qatar kommer vi ikke til å se en eneste åpen homofil på banen. De finnes ikke. Det gjør de heller ikke i Norge. Solbakken tror likevel at homofile spillere vil bli fullt ut akseptert i norsk fotball i dag: «Men samtidig henger det noe igjen i garderobene, det der machogreiene, og beviset på at det finnes er at ikke flere står fram». Landslagssjefen tror at en toppspiller må stå fram før det kommer endringer.
Ingen av de 385 spillerne som er tilknyttet norske eliteserieklubber i 2021, er åpne. Så hvor er de, og hvorfor kommer de ikke ut?
Norske idrettsutøveres sentralorganisasjon (NISO) lurte på det samme. I en undersøkelse i fjor stilte de elitespillerne spørsmålet: «Er det etter ditt syn vanskelig å stå frem som homofil i fotballmiljøet?». 48,6 prosent svart ja. 97 prosent svarte at de ikke kjente til en eneste homofil toppspiller. Tre prosent av eliteseriespillerne vet faktisk om noen, og at de dermed eksisterer.
I TYSKLAND TOK spillerne i Bundesligaen selv følgene av at de ikke har en eneste åpen herrespiller i landets øverste divisjon. Mer enn 800 fotballspillere sto i februar i år bak kampanjen «Du kan stole på oss!». Målet var å vise støtte til homofile kolleger i skapet.
«Frykten for å bli angrepet og marginalisert etter å ha kommet ut, og for å sette karrieren som profesjonell fotballspiller i fare, er tilsynelatende fortsatt så stor at homofile fotballspillere mener at de må skjule sin seksualitet», sto det i kampanjeteksten.
Solbakken tror likevel at en åpen toppspiller må til. Selv om den siterte kampanjeteksten i Tyskland beskriver gode grunner til ikke å komme ut.
Er komme ut-klimaet bedre i Norge? Er norske medier mindre sensasjonslystne? Er fotballfansen mer tolerant? Ingen kan med sikkerhet svare ja eller nei på spørsmålene. Selv om Solbakken og landslagsspillerne tydelig står opp mot homofobi, er det ikke nok for en som sitter i skapet. For hvor er støtten fra resten av fotballnorge?
HVOR ER Norges Fotballforbund? Det største særidrettsforbundet som organiserer 365.000 utøvere? Med visjonen: «fotballglede, muligheter og utfordringer for alle». Hva har de gjort for å stoppe homofile talenter fra å slutte med fotball? Har NFF gitt unge påviselig mindre grunn til å frykte diskriminering nå enn for 20 år siden? Har de sagt at «du kan stole på oss?».
Nei, nulltallet i fotballstatistikken bekrefter det. Unge fortsetter «å velge bort» sporten de elsker, som betyr at de flykter fra en ledelsesgodkjent machokultur. Beviset på at den lever i beste velgående, er for å sitere Solbakken: «at ikke flere står fram».
Norsk fotball har forsømt seg lenge. Og like mye nå som da tidligere U-landslagsspiller Thomas Berling la opp i 2000. Han gikk fra Nardo til Lyn og fortalte den nye klubben at han er homofil. Uka etter sluttet han. Et halvt år senere fortalte han media hvordan den årelange homovitsingen i garderoben langsomt hadde drept fotballgleden.
Daværende Lyn-trener Vidar Davidsen sa til pressen at han ikke skjønte hva Berling snakket om: «Homofile kan ikke regne med å sette dagsorden for heterofile i landet her. Det blir helt feil. Jeg synes det er skivebom å kalle vitsing for homohets».
21 ÅR SENERE er Berling fortsatt den eneste mannlige toppfotballspilleren i Norge som har stått fram. Men verken fotballstjerner eller unge talenter i skapet skal bære ansvaret for at Norge ikke har en eneste åpen herrespiller på toppnivå i 2021. Det er et umenneskelig press å forvente at noen skal orke å bli den første selvlysende skyteskiva for negative holdninger i fotballen, som faktisk er Norges Fotballforbunds ansvar å bekjempe.
Et ansvar NFF ikke har tatt på alvor. De kan ikke vise til synlige resultater fra en konsekvent strategi som har endret machokulturen i garderobene, på lag- og trenersamlinger, på banene og på tribunene. Tvert imot. Tallet er fortsatt null.
I stedet har NFFs manglende innsats bidratt til å skape en slags offentlig feilslutning om at herrefotballen er en arena i demokratiet vårt hvor det ikke forventes at det skal finnes homofile.
Så lenge NFF ikke seriøst tar opp kampen mot machokultur og homofobi, er det ingen grunn til at landslaget skal slutte å protestere når de kommer hjem til Norge etter VM. «Human rights on and off the pitch!».
-
Skeiv lesning av lesbisk erotikk
I sin masteroppgave har Johanne Emilie Christensen undersøkt hvordan skeivt begjær, makt og kjønnsnormer er i spill i den erotiske romanen Big Deal.
-
St. Vincents hemmelige skeive frekvens
Fredag slipper St. Vincent sitt nye album «All Born Screaming». Å lytte til det med skeive ører åpner mer i musikken.
-
– Vi krever at innskrenkningene i behandlingstilbudet reverseres
Beslutningen om at behandling for barn og unge skal regnes som utprøvende er tatt bak lukkede dører, i strid med forskning på feltet, og uten at brukerorganisasjonene var med. Det blir derfor demonstrasjoner i Oslo, Kristiansand, Bergen og Stavanger i dag, fredag 26. april, skriver flere skeive organisasjoner.
-
Ellen DeGeneres vender tilbake til standupscenen etter å ha fått sparken: – Har vært en påkjenning
Ellen DeGeneres er tilbake på standup-scenen etter at TV-programmet hennes ble nedlagt etter at kontroversielle påstander fremkom om arbeidsforholdene.
-
– Gratulerer alle lesber med den internasjonale lesbiske synlighetsdagen
– Det er kanskje en merkedag vi ikke har feiret og markert godt nok, men det burde vi, skriver Linda Walbeck Olsen, utvalgsmedlem i Åpne Høyre.
-
– Alle transkjønna voksne har vært transkjønna barn
– Trans er ikke noe man blir, det er noe man er, skriver Luca Dalen Espseth, organisasjonsrådgiver i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).
-
Pluss
Hva er monstret?
Vinneren av fjorårets skeive Cannes-pris, Queer Palm, hadde norsk kinopremiere sist helg.
-
Nasjonaloperaen og Kringkastingsorkestret gir konserten «For en stemme!» i femtiårsgave til Pride
I år er det nøyaktig 50 år siden den første pridemarkeringen i Oslo. Nå åpner jubileumsutgaven av Oslo Pride med en stor musikalsk feiring av stemmens kraft, muligheter og mangfold i Operaen.
-
– Lavrans er et kunstverk, et mirakel
Både mentorer og publikum har trykket «The Voice»-deltaker Lavrans Svendsen (22) til sitt bryst. Nå har Norges mest kjente, selverklærte medium Lilli Bendriss (77) også falt for talentet.
-
Marcus og Martinus om Israel i Eurovision: – Ikke vi som bestemmer det
Norges «bonushåp» i Eurovision, Marcus og Martinus, synes det som skjer i Gaza er trist. Men duoen har ikke lyst å blande seg i debatten om Israels deltakelse.
