Hva vil det egentlig si å være synlig skeiv?

Historiene om dem som er redde for å holde kjæresten i hånda utendørs blir stadig flere. 

Det samme gjelder dem som sier de toner seg ned, for å gå på gata, på jobben eller på det streite utestedet.

Enkelte kvier seg for å gå ut i det hele tatt, som seg selv.

Statistikken for hatkrim er da også nedslående lesing. 

Det er flere anmeldelser enn før. 

Nærmere bestemt var det i fjor 309 anmeldelser for hat grunnet seksuell orientering og 152 tilfeller av hat mot transpersoner. 

En markant økning fra 2022, da politiet registrerte henholdsvis 215 og 69 anmeldelser.

Antakelig betyr det ikke bare at flere anmelder, men at å være skeiv har blitt farligere.

Mer ugjestmild ser dessverre også skolehverdagen ut til å være for stadig flere. 

I elevundersøkelsen fra tidligere i høst ble det avdekket at det ved over halvparten av videregående skoler går gal vei når det kommer til elvenes trivsel. 

En vesentlig årsak til dette er mobbing. Og transungdom mobbes mest.

De eneste som mobbes mer er faktisk enda yngre kjønnskreative personer. Altså barn som går i grunnskolen. Her rapporterer en tredjedel at de mobbes.

Ser man utover landets grenser er det liten tvil om at det er en mer utrygg verden for alle skeive. Listen over land som innskrenker lhbt-rettigheter øker måned for måned.

Ikke ser det nevneverdig lovende ut for USAs del heller.

Trump-kampanjen brukte millioner på anti-transannonser. 

Dessverre tyder valg-analyser på at de hadde effekt. Og dette i motsetning til forrige runde med liknende reaksjonært budskap, i 2020. 

Den gang sa analytikerne at annonsene var virkningsløse.

Negativ virkning vil det lovede kuttet i amerikanske overføringer til internasjonalt lhbt-arbeid også kunne få. 

Ifølge FRI-lederen vil det være tap i milliardklassen. 

Med andre ord et tilbakeslag som treffer langt utenfor de amerikanske grenser.

Så hva gjør man da når verden blir mer utrygg?

Skal man gi etter for det som kanskje ikke bare er angst, men faktisk velbegrunnet frykt, og holde en lav profil? 

Eller skal man tvert imot bli enda mer synlig? 

For seg selv – eller for å gjøre en forskjell for dem som ikke tør, eller kan?

Dette nummeret vil ikke gi noen entydige svar. 

For som for så mye annet er det både enten-eller og ja, takk begge deler, alt etter situasjon, og ofte noe midt imellom. I hvert fall for de fleste.

Det er jo dem som er synlige, om de vil eller ikke. 

Mens atter andre igjen kan, som intervjuede Jon Reidar Øyan, velge graden av egen synlighet, i hvert fall i livsperspektiv. Den gang han var leder i LLH (nå FRI), var han, som han sier, «selvlysende skeiv». Nå kan han velge.

Å være synlig skeiv har jo, som den Bergenske skeive organisatoren Ingrid Ormevik sier, noen fordeler også. 

Det gjør at hun slipper å komme ut, igjen og igjen. 

Mens TikTokeren Ingrid Elida Westad like godt har kommet ut flere ganger, i full sosiale medie-offentlighet, etter hvert som hun har funnet ut av seg selv.

I likhet med andre du kan lese om i dette bladet, som den svenske musikeren Thea Gustafsen, eller multikunstneren Ronny Vika, ønsker hun å være et skeivt forbilde, gjennom å synes.

Frank Rossavik er også synlig, som homo, og med sin siste bok «Hæ?», også som tunghørt. Han er kritisk til å innta offerposisjoner, og mener den skeive bevegelsen må se litt mer på hva den faktisk har fått til.

Implisitt i denne vektleggingen av seire ligger en framsnakking av synlighetens verdi.

Og dette året er det få skeive kulturpersonligheter som har vært mer synlige i offentligheten enn Nordisk Råds Filmprisvinner Dag Johan Haugerud.

Innen vi når nyttår har han hatt tre fabelaktige filmer på kino. 

I den siste av dem; «Kjærlighet» får seerne et innblikk i det Haugerud selv har kalt «cruisingkulturens fordel».

Han vil vise at det er noen goder som mest er skeive forunt, noen homofile erfaringer heteroene bare kan drømme om. 

For selv om flertallet av unge skeive sier de ikke tror de vil få et godt liv, betyr jo ikke det at det er sant. At man er redd for noe sier lite om hvor farlig noe er.

Å vise skeive liv, i personlige møter, på det store lerretet, scenen, eller mellom to permer, kan også få den heldige konsekvensen at flere allierte kommer til. Det trengs. 

Men det kan ikke være en oppgave for den enkelte skeive alene. Selv om når den som vil, kan og orker, gjør sitt i det lille, kan det bli ganske stort.