MARS nr 3-2019

Erna Bøyum, redaktør Blikk
Erna Bøyum, redaktør Blikk

Barnas beste

Å gi barn rett til flere enn to juridiske foreldre er ikke en homosak, men en barnesak.

Publisert Sist oppdatert

Bli abonnent!

Du får 11 utgaver av magasinet Blikk levert i postkassen for kr 798,-

Bestill

I DETTE NUMMERET AV BLIKK har vi intervjuet fire kommende foreldre som skal ha barn sammen. Hilde og Hilde Lise kunne ha dratt til Stork klinikken i Danmark og fått et donorbarn, eller fått assistert befruktning her i Norge. Eivind og Tom Patrick kunne dratt til India, eller USA og benyttet seg av surrogati. I stedet bestemte de to venneparene seg for å lage og oppdra barn sammen. Men per i dag kan ikke barnet de venter på, ha fire juridiske foreldre slik de ønsker. Loven tillater ikke mer enn to.

«Vi er fire stykker som helt reelt vil ha den daglige omsorgen for barnet. Da ønsker vi også alle rettighetene og pliktene som følger med. Det juridiske spiller inn i situasjoner som handler om sykdom, akutt innlegging på sykehus, reiser utenlands, for å nevne noen eksempler. Vi fire vil at hver og en av oss skal ha rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet vårt», forteller Hilde som har termin i mai.

Å gjøre et brudd så lite vondt som mulig, starter ikke på familievernkontoret. Det starter med en lovendring i Stortinget.

Erna Bøyum

Når barnet er født oppføres hun og biologisk far Eivind som juridiske foreldre. Skulle kona hennes Hilde Lise blitt anerkjent som medmor, må Eivind frasi seg farskapet.

I JUNI I FJOR LA ERNA Solbergs regjering fram strategidokumentet «Trygge foreldre – trygge barn» for 2018 – 2021. I kapittelet «Utfordringsbilde» omtales regnbuefamilier, og her nevnes eksplisitt to lesbiske og to homofile menn som har barn sammen, som et eksempel på en regnbuefamilie som kan møte problemer i møte med offentlige tjenestetilbud.

Konklusjonen i kapittelet er at det finnes lite kunnskap om i hvilken grad tjenester oppleves som likeverdige for regnbuefamilier, og viser til at regjeringas lhbti-handlingsplan har flere forsknings- og utviklingstiltak på gang omkring dette temaet, men ingen planer om å utvide det juridiske foreldreansvaret.

At barn vokser opp med omsorgspersoner som ikke er juridisk ansvarlige, er ikke en særegen situasjon for regnbuefamilier. Moderne heterofile storfamilier med skilte og gjengifte, nye samboere, dine og mine barn-familier og så videre, er for lengst kommer for å bli uansett om loven bruker biologisk tilhørighet som definisjon på foreldreskap. Å gi barn rett til flere enn to juridiske foreldre er derfor ikke en homosak, men en barnesak.

BLIKK HAR SPURT Kjell Ingolf Ropstad hvordan han kan sikre at Hilde, Hilde Lise, Eivind og Tom Patrick, som alle kommer til å ha den daglige omsorgen for barnet, får juridiske rettigheter og plikter, når loven ikke tillater mer enn to juridiske foreldre. Svaret hans på epost var: «Utgangspunktet må være å finne gode omsorgsløsninger for barnet, til barnets beste. Her er det foreldrene som har et ansvar».

Men det er ikke mulig for de fire kommende foreldrene å ta dette ansvaret fullt ut slik de selv ønsker. Dagens lovgivning gir dem ikke lov. Ingen er uenig med Ropstad om at barnas beste er å ha gode omsorgsløsninger. Men samtidig strider det imot barnas interesse ikke å anerkjenne medmor/medfars juridiske ansvar som omsorgspersoner.

Regjeringa må gi medforeldre juridiske rettigheter og plikter, selv om barnet også har en biologisk mor/far. I dag er loven slik at det ved et eventuelt samlivsbrudd, eller hvis biologisk mor/far dør, så er barn ikke sikret samvær med medforeldre siden de ikke har juridisk tilknytning. Det er selvsagt ikke til barnas beste.

I SAMLIVSBRUDD ER barn alltid avhengig av at voksne opptrer sivilisert. Det skjer dessverre ikke alltid. I dette nummeret av Blikk har vi intervjuet terapeuter ved Enerhaugen Familievernkontor, som har blitt et ressurskontor for hele landets familievern, og arbeidet med skeive familier med barn. De er sterkt bekymret over at skeive ikke benytter seg av tilbudet om parterapi før det er for sent.

Familievernkontoret har mye erfaring fra barnefordelingssaker, og ifølge familieterapeut Anja Bjorøy er ikke problemer med samværs- avtaler noe unntak for skeive foreldre som skiller seg.

«Vi ser ofte i bitre brudd at den som er medforelder, mister samværsretten hvis de ikke er juridisk i slekt med barnet. Biologi blir plutselig et sentralt tema. Ikke bare mister de retten til å se barnet sitt, men barnet mister også en viktig voksenperson», sier Bjorøy som forteller at deres tilbud til skeive familier er å bidra med god mekling.

«Det viktige er å gjøre bruddet så lite vondt for barna som mulig», sier hun.

Å GJØRE ET BRUDD så lite vondt som mulig, starter ikke på familievernkontoret. Det starter med en lovendring i Stortinget. På forslag fra Ropstad. Hvis barnas beste er det viktigste for statsråden, må han sørge for at regjeringas lhbti- handlingsplan ikke bare har forsknings- og utviklingstiltak. Hvis han og regjeringa virkelig ønsker at barnas beste skal sikres, må juridiske rettigheter og plikter som tilhører dagens foreldreansvar, utvides til å gjelde alle som får barn sammen – enten de er heterofile eller homofile.

Som barne- og familieministeren er nå Ropstad politisk ansvarlig for at loven motarbeider barns behov for kontakt med medforeldre, og at de kan miste samvær med sine barn.