Kjønn
Vi fant ingen systematiske forskjeller mellom binære og ikke-binære transpersoner, men hovedkonklusjonen er at transpersoner rapporterte om betydelige flere levekårsutfordringer og diskrimineringserfaringer enn cisbefolkningen, sier Helga Eggebø.
Illustrasjon: Herman Breda Enkerud.
Den rødeste kluten
Hvorfor hisser så mange seg opp over at noen ikke definerer seg innenfor de biologiske kjønnskategoriene? Hvorfor ble ikke-binære den rødeste kluten i kjønnsdebatten?
Ifølge sexologene beskrives vår tid best som en overgang fra kjønnsdysfori til kjønnseufori og kjønnskreativitet. En rivende utvikling med stadig flere bokstaver for grupper som dekkes av paraplyen skeive ciskjønnede, er nå supplert med transpersoner og flytende kjønnsidentitet, og med interseksjonell seksuell orientering mellom alle kjønn. Hvorfor er det så vanskelig å akseptere mennesker som ikke føler seg hjemme i tokjønnsmodellen? Blikk har kontaktet ekspertisen.
– Når ble ikke-binær en del av vokabularet vårt, og hva betyr det egentlig?
– Ja, snart har vi tilrøvet oss hele alfabetet og kjønnskreativiteten er stor, sier den ikke-binære allmennlegen, sexologen, professor emerit og nestor i kliniske sexologi, Esben Esther Pirelli Benestad, som forklarer at ikke-binær bare er et nytt begrep på en gammel opplevelse.
– Jeg har alltid følt meg som både mann og kvinne, men det er ganske nytt at jeg definerer meg som ikke-binær, sier Pirelli Benestad, som er usikker på når begrepet ble tatt i bruk.
Digital
12 måneder
699,-
KJØP
Digital + Magasin 12 måneder
798,-
KJØP