Da Silje Hrafa og kona Marit fikk sønnen Simon i 2012 fantes det få barnebøker om skeive familier. Fire år senere har Hrafa skrevet tre barnebøker som hun selv har savnet. «Vet faren at det nå er født en sønn?», var et av spørsmålene Silje Hrafa og kona fikk fra en venn av familien da de nettopp hadde blitt foreldre til lille Simon. Med bokpakken Familier – ulike og unike håper Hrafa å spre kunnskap som kan forhindre nettopp slike spørsmål i fremtiden. Barnevernspedagog, artist og mamma Silje Hrafa har skrevet bøkene i bokpakken Familier – ulike og unike som lanseres den 10. oktober. Bøkene viser mangfoldet rundt barns familier og nettverk og er et pedagogisk verktøy som gir barna kunnskap om og toleranse overfor ulike familieformer. – Da Simon var ett år og begynte i barnehagen merket jeg at de som jobbet der var usikre på hvordan de skulle møte oss og at de hadde spørsmål de ikke torde å stille, som for eksempel hvordan Simon hadde blitt til. Der hvor mye nysgjerrighet fører til at barn spør rett ut, lar voksne heller være å snakke om ting. Det ønsket jeg å gjøre noe med, sier Silje Hrafa til Blikk nett.
For barnehagesektoren
For bare et år siden fikk Silje Hrafa ideen om å lage en bokpakke om familiemangfold som kunne være til nytte for barnehagene. Hrafa luftet ideen med en barnehagebestyrer som viste stor begeistring for prosjektet og mente at behovet absolutt var til stede.– Derfor tok jeg kontakt med Aschehoug og var så heldig å få et møte med dem. På møtet hadde jeg med meg skisser til en hel bokpakke, et pedagogisk produkt rettet mot barnehagesektoren, sier Hrafa. Hun hadde aldri trodd at forlaget kom til å slå til på ideen om hele bokpakken, men det gjorde de. Bokpakken som nå skal lanseres består av et lekehus, tre bildebøker, 25 pappfigurer, en CD med sju sanger som er tilpasset bøkene og en veileder. Hrafa står selv for både tekst, musikk og illustrasjoner.– Jeg håper at disse bøkene setter ord på mangfoldet i familiene der ute og skaper åpenhet på kryss og tvers. I dagens Norge er det så mange familieformer at vi ikke lenger bør snakke om hva som er utenfor normalen (mor, far og barn), men om hvordan barn kan ha det godt i ulike familiekonstellasjoner. Hrafa mener det er viktig å huske at for barna er det den familieformen de lever i som er den naturlige for dem.– Det handler først og fremst om at barn skal møtes med kjærlighet og respekt uavhengig av hvilken familieform de vokser opp i, sier hun.
Tematikk som ties i hjel
I bøkene til Hrafa fortelles historiene til fem ulike barn som alle vokser opp i forskjellige familiekonstellasjoner. Bøkene er skrevet for barn i alderen tre til seks år, men selve bokpakken inneholder også et veiledningshefte som er tilgjengelig på nett.– I veiledningsheftet besvares ofte stilte spørsmål som for eksempel: Er en donor en far? Barna spør masse, men de voksne lar være av frykt for å oppfattes som diskriminerende eller uvitende. Den tidligere konsensusen om at ”vi snakker ikke om det fordi det er stygt”, har blitt til ”vi snakker ikke om det fordi vi vil vise at annerledesfamilier er det mest naturlige i verden og ingen skal tro at vi er intolerante”. Begge deler er like ille. Derfor håper jeg at homofile familier og andre familier som er annerledes oppfordrer barnehagene til å kjøpe inn bokpakken. Det kan hjelpe barnehagene med å skape et felles språk rundt dette. Det er så lett å si ”Simon har to mammaer” og ferdig med det, men vi voksne må bli mer bevisste på hvordan vi uttrykker oss og hvilket språk vi bruker, sier hun. Vi kan ikke ta for gitt at alle andre har de samme holdningene og kunnskapen som vi selv har, mener Hrafa.– Familier anno 2016 er sammensatte, ulike og unike og det trenger vi å sette ord på gjennom et felles språk. Kunnskap og åpenhet skaper trygghet og fungerer forebyggende mot mobbing og diskriminering. Det må institusjonene som følger opp barna våre også være klare over, legger hun til.
Forberedt på reaksjoner
En av karakterene i boka, Anna, vokser opp med to fedre. Dermed berører Hrafa også temaet surrogati. Hun er forberedt på at det kan komme reaksjoner på dette.– Jeg har omtalt surrogati selv om det ikke er lovlig i Norge per dags dato. Det har jeg gjort fordi disse barna finnes. De har også behov for å synes i litteraturen og særlig i bøker man møter i barnehagen, sier hun. Hrafa har tenkt på at det kan komme noen reaksjoner på dette og på bøkene generelt, men hun mener bestemt at åpenhet og samtale er den riktige veien å gå.– Da jeg tok kontakt med forlaget så sa de at de hadde ventet på disse bøkene og at tiden er moden for en slik bokpakke på det norske bokmarkedet. Flere eksemplarer er forhåndssolgt også, så det tyder i alle fall på at folk har fått det med seg. Nå håper jeg bare produktet svarer til forventningene, sier Hrafa.
