– Alle som kjemper er helter

Ifølge seniorrådgiver på likestilling og ikke-diskriminering i Den Norske Helsingforskomité, Mina Skouen, har det skjedd endringer i det ukrainske samfunnets tilnærminger til skeive i befolkningen.

– Ukraina er et land hvor tradisjonelle kjønnsroller står sterkt, og spørsmålet om skeives rettigheter har vært svært polarisert, men krigen har ført til endringer i holdninger mot skeive sier Mina Skouen.

– Ukraina har en sterk skeiv bevegelse, men det har vært vanskelig å få igjennom rettigheter for og lovregulert beskyttelse mot hatkriminalitet. Dette er ut til å være i ferd med å endre seg, men det betyr ikke at krigen gjør det lettere å være skeiv. Krigen gjør det vanskeligere, understreker Skouen til Blikk.

Fellesskap og identitet

Skouen peker på at tilgangen på hormonterapi for transpersoner er blitt utfordrende fordi det ikke står på listene over medisiner som regnes som nødhjelp.

Utreiseforbudet for menn mellom 18 og 60 år har gjort det vanskelig for transkvinner som ikke har endrede juridiske dokumenter. Skeive hadde før krigen store levekårsproblemer, og er ekstra sårbare nå.

I tillegg har det vært rapportert om at skeive fortsatt opplever vold og trusler når de søker humanitær hjelp i flyktningleirer. Skeive organisasjoner har, ifølge Skouen, gjort en enorm innsats som humanitære aktører, og bidrar til at man har trygge flyktningmottak og tilgang til medisiner.

Nærmere hverandre

Skouen peker på at det samtidig har skjedd viktige politiske, juridiske og sosiale endringer. Selv om det fortsatt er homofobi og transfobi i hæren, er det lettere å være åpen skeiv nå.

– Krigen har nok gjort at alle har kommet nærmere hverandre, sier Skouen, som viser til at det også handler om å bygge en identitet der blant annet avstandstagen fra den russiske homofobien har blitt viktig.

– Angrepet på skeive inngår i Putins krigspropaganda mot Ukraina på en måte som vi ikke har sett tidligere blant statsledere, sier Mina Skouen, og mener at det har vært et av flere forhold som har bidratt til å endre ukrainernes syn på lhbt+befolkningen.

Styrket rettigheter

– Skeive har fått styrket rettigheter. I fjor undertegnet myndighetene Istanbulkonvensjonen, som trådte i kraft i november, og det hadde vært utenkelig å få til før krigen, sier Skouen.

Hun påpeker at en annen viktig årsak til endring, er politisk press utenifra. President Zelenskyj vil inn i EU og det legger press på endring av landets lhbt+politikk, noe som har bidratt til økt diskrimineringsvern i det nasjonale lovverket.

– Sist, men ikke minst har det åpnet for at landet nå kan få partnerskapslov. Det er en direkte konsekvens av krigen fordi det oppleves som urimelig at skeive som kjemper ved fronten er fratatt grunnleggende rettigheter. Det handler om retten til å være din livspartners pårørende i en krig, sier Skouen.

– En parlamentariker har formulert et juridisk forslag til partnerskapsloven, som også ser ut til å ha støtte i befolkningen generelt. Svært mange ukrainere har mistet noen i krigen, og kanskje er dette en av grunnene til at folk er blitt mer åpne, sier Skouen.

Viktig med press utenifra

– I Ukraina har det vært veldig vanskelig å være skeiv blant annet fordi både kirka og ultrakonservative har hatt en sterk posisjon i samfunnet. Utviklingen vi ser nå, er derfor veldig viktig, men hva som vil skje etter krigen er vanskelig å spå, sier Skouen.

– For det første så vet vi ikke hvor lenge krigen varer, og vi vet at med store økonomiske problemer øker ofte hat og splittelse. For det andre er det en fare at skeive får vern i lovverket som likevel ikke følges opp i praksis. Dette har man for eksempel sett andre steder, blant annet i landene på Vest-Balkan, hvor det er gjort store juridiske endringer på relativt kort tid, men hvor man fortsatt i realiteten har straffefrihet for lovbrudd begått mot skeive. Den skeive bevegelsen i Ukraina vil nok fortsette å kjempe, og det er også viktig at andre lands myndigheter legger press på ukrainske myndigheter, understreker Skouen.

Støtte til skeive

Hun peker på at i tiltak 49 i Støre-regjeringens handlingsplan for kjønn- og seksualitetsmangfold, så formidles det at norske myndigheter i sitt humanitære arbeid internasjonalt skal bidra til å sikre at skeives rettigheter ivaretas.

– Dette er et punkt i handlingsplanen vi er veldig glade for, og som det er viktig at norske bistandsorganisasjoner følger opp i sitt arbeid i Ukraina, sier Skouen som forteller at det for enkeltpersoner i Norge også er fullt mulig å støtte skeive organisasjoner i Ukraina .

– Da vil jeg anbefale vår partner Insight - de driver to sheltere og sørger for humanitær hjelp til tusenvis av skeive, kvinner, eldre, personer med funksjonsnedsettelser og så videre. Den Norske Helsingforskomité har også et Krisefond som også støtter arbeidet til Insight

Her kan du støtte:

https://bidra.nhc.no/

https://www.insight-ukraine.org/en/join-donate/