– Jeg håper at mitt valg kan være en døråpner

Alex Ramstad Døsvik er den første åpent ikke- binære personen som er vigslet i den norske kirke. 

– Men det viktigste og det som betyr noe er kallet mitt. Det er fint for meg å bli prest, og det er fint for kirken å få en ny prest, sier Døsvik til kirken.no.

Hen ble vigslet med familie, venner og kollegaer til stede i Nidarosdomen. Biskop Herborg Finnset holdt en tale til ordinanden. Biskopen åpnet talen ved å påpeke hens valg og oppdrag.

«Dette er en dag som er avgjørende i det som er og blir ditt liv: Vigslinga til prest har vært et mål som gjennom mange års hardt arbeid har kommet nærmere – og nå er vi her. Ei handling som gir retning, forpliktelse og samhørighet, et oppdrag å gå på.

Historisk dag

Samtidig viste biskopen til at dette også er en historisk dag.

«Det er også en viktig dag for mange andre. Det er en historisk dag. Gjennom at du er så tydelig på hvem du er, Alex, er du og vi nå med på å vise at kirkas dører er åpne for et større mangfold – også i prestetjenesten. Du er åpen om din kjønnsidentitet, og om veien du har gått til en identitet som ikke-binær. Alle som har hørt eller lest deg fortelle om din vei de siste ukene, lar seg berøre av fortellinga di og roen i den», sa biskop Herborg Finnset.

Biskopen understreket at det er plass til alle i Den norske kirke.

«Vi skjønner at dette ikke har vært en enkel vei. Gjennom handlinga i dag sier vi også: I Guds regnbuefolk er det plass til oss slik vi er. En historisk dag men først og fremst ei hellig handling.»

Alex Ramstad Døsvik møter for det meste folk som er positive til at hen har valgt å bli prest, men noen kritiske stemmer har det vært tidligere de siste ukene.

– Jeg tenker at de har rett til å mene og ha sine tanker om dette. Samtidig forholder jeg meg til arbeidsgiver og kjenner at jeg er ønsket. De negative tilbakemeldingene legger jeg bort.

Men hen synes signalet disse holdningene sender til unge mennesker er trist.

– Jeg synes det er trist at folk ikke klarer å være mer åpne, men det tristeste signalet de sender ut er til unge og voksne som finner ut at de har en annen legning eller kjønnsidentitet.

Og da håper hen at hen og hens valg kan gjøre det lettere for dem.

– Jeg håper at mitt valg kan være en døråpner og gjøre at unge og voksne finner veien til kirken selv. Det er ikke viktig hvem som er prest, men at vi har mennesker, som følger kallet, og at de ikke blir holdt igjen og forhindret fra å følge kallet.