Den rettroende medisinerstudenten

Publisert

«Usman Ranas hyllest av sin religiøse fetter Espen Ottosen i Aftenposten 31. august får meg til å grøsse,» skriver klinisk psykolog Ragnar Kværness. November 2007 i møtelokalene til Human-Etisk Forbund: Legestudent Mohammad Usman Rana hadde stått på sitt gjennom en lang debatt: Homoseksualitet er syndig, og har man slike lyster må man lære seg å tøyle dem. Da kom det groteske toppunktet: Rana gjorde felles sak med Asghar Ali fra Islamsk Råd Norge og nektet å fordømme henrettelser av homoseksuelle i Iran. En sjokkert forsamling konfronterte ham: Hvordan passer dette med legejobben han snart skulle inn i? Kan han være en god lege for homofile pasienter og samtidig være likegyldig med om de henrettes? Ranas svar ga meg frysninger: Han så ikke problemet, og før øvrig visste han alt han trengte å vite om homoseksuelle: de har ofte psykiske problemer og tar gjerne selvmord. Ranas hyllest av sin religiøse fetter, Espen Ottosen, på signertplass i Aftenposten 31. august, får meg til å grøsse på ny. De skremmende uttalelsene for 1 ½ år siden kom åpenbart ikke på grunn av ungdommelig overmot, men demonstrerte en innbitt rettroenhet som nå har forstyrret medisinerstudentens evne til å ta i mot allment akseptert vitenskapsbasert kunnskap. For det er flere tiår siden psykologer og medisinere skamfullt begravde tilbakeviste teorier om at homoseksualitet skyldes «problematisk oppvekst og svekkede maskulinitetsidealer». Om ikke lenge virker Rana som lege. Og skal blant annet møte et vidt spekter av menneskers samliv, følelser og seksualitet. Det gjør vondt å tenke på at den som skal hjelpe mener homoseksuelle følelser er uønsket og bør undertrykkes. Fordi de hører hjemme blant «ekshibisjonistisk, promiskuøs og ustyrlig seksualitet», slik Rana velger å uttrykke seg. Kanskje kan det likevel komme noe godt ut av Ranas menneskefiendtlighet: Universitetsledelsen blir klar over nødvendigheten av å kvalitetssikre hjelperne de utdanner. For ingen kan i fullt alvor tro det er mulig å hjelpe noen man samtidig så åpenbart forakter? Ragnar Kværness, klinisk psykolog, Oslo.

Powered by Labrador CMS