Det blir bedre!

Obama vant valget, og flere nye stater har sagt ja til homoekteskap. Lady Gaga er en av mange artister som hyller Obamas seier. På Twitter meldte den amerikanske artisten i natt: «Jeg kom akkurat fra scenen i Columbia. Gratulerer Mr. President. Vi er så stolte av å være amerikanere i kveld. Yes! Yes! Yes!» Den lesbiske komikeren og talkshowdronninga Ellen DeGeneres tvitret også: «For en fantastisk kveld. Gratulerer Barack Obama! Jeg er stolt av landet vårt», meldte DeGeneres.

Ja til homoekteskap

Samtidig som Obama halte seieren i land ble det klart at fire nye stater sier ja til homoekteskap. I Washington, Maine, Maryland sa velgerne ja. Mens velgerne i Minnesota sa nei til å forby homoekteskap. Før valget var homoekteskap tillatt i seks stater, Vermont, Connecticut, Iowa, Massachusetts, New Hampshire og New York, i tillegg til the District of Columbia. Men fortsatt har 41 stater forskjellig lovgivning som forbyr det. Gro Lindstad, daglig leder i FOKUS (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål), og tidligere leder i LLH, er strålende fornøyd etter nattens valgresultat. Lindstad har fulgt amerikansk politikk i mange år og har selv bodd i New York hvor hun jobbet som Government Relations Manager i UNIFEM.– Dette valget viser at Obama har USA på sin side. Det går sakte men sikkert framover. Se bare på Minnesota, som er Michele Backmanns hjemmebane. Backmann er erkekonservativ og har en ektefelle som driver med helbreding av homofile.

Homo i senatet

Sentatet har også for første gang fått en åpent homofil senator, demokratiske Tammy Baldwin fra Wisconsin.– Det er kjempeflott, spesielt fordi det var en utsatt plass Baldwin gikk til valg på som senator. Hun hadde en motstander som var godt kjent og som fikk mye drahjelp, men klarte likevel å kapre plassen. Det er også litt kuriøst å tenke på at Baldwin er fra hjemstaten til Paul Ryan, Mitt Romneys visepresidentkandidat, som er kjent for å være erkekonservativ og veldig antihomo. Lindstad peker på at valgkampen har vært polarisert.– Fordi amerikanere flest ser ikke så mye på hva de forskjellige kandidatene ønsker å utrette, men forholder seg til slagordene og hvilke reklamer de ser på tv-kanalene. Obama har vunnet velgerne i byene. Han har også vunnet flertallet av kvinnene og latino-stemmene, som jo er en voksende velgergruppe i USA. Romney har vunnet flertallet av mennene og stemmene på landsbygda.

Fortsatt homoenes president

Homobevegelsen har trykket Obama til brystet og utnevnt han som «vår» president. Men til tross for vilje og lovnader gikk det ikke like fort som mange skeive hadde trodd og håpet da Obama ble valgt første gang.– Lhbt-miljøet var utålmodige i begynnelsen av Obamas presidentperiode. Men i løpet av de siste par årene har han innfridd, og han har vært mer tydelig i lhbt-spørsmål enn noen annen president tidligere. Det var Obama som tok initiativet og som fikk fjernet Don't Ask Don't Tell-ordningen. Det er mye større enn hva mange utenfor USA egentlig skjønner, fordi det var et så klart signal til ikke bare den generelle befolkningen men også homobevegelsen, om at han ville noe, sier Lindstad til Blikk Nett. – I tillegg fikk han gjennomført og signert hatkriminalitetsloven The Matthew Shepard Act i oktober 2009. Det var også en stor seier. Når man legger til at presidenten også har uttalt offentlig at han mener homofile og lesbiske skal få gifte seg, så er dette noe ingen president før han har gjort. I takketalen sin i natt snakket Obama om viktigheten av et mangfoldig USA, og han inkluderte da selvfølgelig lhbt i den sammenhengen også. Summen av alt dette førte til at Obama fikk med seg lhbt-velgerne inn i den nye valgkampen. Lindstad mener Obamas problem er at han har sittet med en kongress som ikke har vært villig til å gjennomføre politikken hans.– De har vært mer opptatt av å legge snublesteiner i veien for han i de to årene republikanerne har sittet med flertallet i kongressen. Og slik kan det fortsatt bli etter valget også. Valget av Obama vil også få betydning for lhbt-saken internasjonalt, mener Gro Lindstad.– Internasjonalt vil dette bety fire nye år med en tydelig amerikansk administrasjon som sier klart fra i FN-sammenheng at man ikke finner seg i diskriminering. Noe USAs utenriksminister Hillary Clinton for øvrig satte standard for med sin tale til FNs medlemsland i forbindelse med den internasjonale dagen for menneskerettigheter i Genevé i desember 2011.