Hatkriminalitet rettet mot lhbt-personer og andre minoriteter er et økende problem viser Oslo politidistrikts rapport om hatkriminalitet i 2018. Totalt ble 238 forhold kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2018. Det er en økning på 20 prosent fra 2017.

Hatkriminalitet rettet mot lhbt-personer har ligget jevnt på cirka en fjerdedel av anmeldelsene de siste årene, med homofil som den største underkategorien. I 2018 utgjør denne kategorien cirka en femtedel av forholdene. Dette skyldes at antall anmeldelser på etnisitet har økt, ikke at antall anmeldelser på lhbt har sunket.
– Det vi ser er at hatkriminalitet rettet mot lhbt-personer og etniske minoriteter er et økende problem. Det blir bekreftet av befolkningsundersøkelsen til politiet og undersøkelsen til Institutt for samfunnsforskning, som begge viser at det er langt flere som opplever hatefulle ytringer og trusler enn det som fremkommer av disse tallene. Mørketallene er fortsatt veldig store, sier Ingvild Endestad, leder i FRI.

Endestad er overbevist om at politiet ønsker å ta hatkriminalitet på alvor og å gjøre noe med det.
– Men slik det er i dag er det alt for få ressurser, både i Oslo og resten av landet. Da er det vanskelig å håndtere problematikken. Det er viktig at de som anmelder følges opp på riktig måte, for det er belastende både å oppleve hatkriminalitet og å anmelde hatkriminalitet. Det er behov for å føle trygghet og at man tas på alvor når man anmelder.

– En ting er hva politiet kan gjøre. Hva kan vi som miljø gjøre?
– Vi må bli flinkere til å anmelde og å oppfordre hverandre til å anmelde hendelser.
– Sjansen for at hendelsen henlegges er stor. Hva er vitsen da?
– Det er den eneste måten vi kan få oversikt over omfanget og avdekke eventuelle svakheter hos politiet. Det er ikke skeive folks ansvar å bekjempe hatkriminalitet. Det er heller ikke andre minoriteters ansvar. Det må være myndighetenes ansvar å sørge for ressurser og at denne typen kriminalitet prioriteres.

Ingvild Endestad. Foto: Reidar Engesbak.

Straffeloven må inkludere transpersoner
Når det gjelder kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk har transpersoner fortsatt ikke et uttrykkelig vern i straffeloven. Etter Oslo politidistrikt sitt syn faller denne gruppen under straffelovens paragraf 77 bokstav i; «grupper med et særskilt behov for vern». Oslo politidistrikt mener fortsatt at det er ønskelig at kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk settes opp som et eget hovedgrunnlag, da det kan bidra til å tydeliggjøre at dette er knyttet til identitet og ikke til seksualitet. Oslo politidistrikt har dessuten ved flere anledninger tatt til orde for at lovgiver bør gi transpersoner et uttrykkelig vern og at kjønnsuttrykk/ kjønnsidentitet bør tas inn i kjernebestemmelsen om hatkrim i straffelovens paragraf 185 og 186.

Stortinget ba våren 2018 regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Oslo politidistrikt inkluderer derfor transpersoner i hatkrimstatistikken.
– Det er ingen tvil om at transpersoner må inn i straffeloven. Det finnes heller ingen tall ellers i landet med hensyn til hatkriminalitet rettet mot denne gruppen. Vi vet via andre undersøkelser og rapporter at dette er en utsatt gruppe. Transpersoner har behov for dette lovverket, både for å etablere at det tas på alvor når transpersoner utsettes for hatkriminalitet, men også for at politiet skal ha de nødvendige redskapene for å kunne håndtere det, sier FRI-leder Ingvild Endestad.

– Islamofobi og homofobi henger sammen
Underkategorien «Homofil etnisk/religion» var ny i fjorårets hatkrimrapport fra Oslo politidistrikt. Det viser til at det i forholdet er vektlagt at det er nettopp kombinasjonen av ens etniske bakgrunn/religiøse bakgrunn og seksuelle orientering som er motiv for den straffbare handlingen. Denne underkategorien er i 2018 doblet, selv om tallene fremdeles er lave.

Flere av forholdene i 2018 rammer samme fornærmede. Dette er en person som har annen etnisk bakgrunn enn norsk, er muslim, og homofil. Denne personen har fått trusler både via sosiale medier, og han har anmeldt personer som i det offentlige rom skal ha kalt ham nedsettende ord og oppført seg på en måte han fant svært truende. Han mener det er kombinasjonen av hans religion og seksuelle orientering som blir provoserende, da han mener de mistenkte også er muslimer.

Assisterende generalsekretær i organisasjonen Salam, Thee-Yezen Al-Obaide, mener selv han er grunnen til økningen i kategorien «Homofil etnisk/religion».
– Det er noe jeg har vært veldig åpen om. Jeg er i dag utstyrt med voldsalarm på grunn av trusler og hat, sier han til Blikk.
At antallet anmeldelser i denne kategorien økte fra 2017 til 2018 stemmer også godt overens med Thee-Yezen Al-Obaides opplevelser og anmeldelser. Men ikke alle saker der fornærmede har annen etnisk bakgrunn, og er homofil, havner i denne kategorien. Det må være uttrykkelig poengtert av fornærmede selv, eller andre, at det nettopp er kombinasjonen mellom seksuell orientering og etnisitet/religion som er mistenktes motiv for den straffbare handlingen.

Thee-Yezen Al-Obaide. Foto: Reidar Engesbak.

– Det har jeg gjort når jeg har anmeldt forhold. Men det er egentlig krise at det er slik. Da må man vite akkurat hva man skal si når man anmelder et forhold.

I disse dager er Thee-Yezen Al-Obaide og Salam opptatt med arbeidet for en plan mot islamofobi og for Salam er det viktig å poengtere at islamofobi og homofobi henger sammen.
– Jeg og Salam kjemper mot begge deler, både islamofobi og homofobi. Personlig utsettes jeg for begge deler. Jeg blir kalt «muslimkrek» og spyttet etter på gata fordi jeg er muslim. På den andre siden diskrimineres jeg fordi jeg er skeiv. Skeive muslimer er spesielt sårbare hva gjelder sammensatt diskriminering, sier han til Blikk.

Salam er invitert av muslimske organisasjoner til å komme med innspill til en handlingsplan mot islamofobi.
– Dette handler om hvordan vi snakker og hvordan vi fører vår aktivisme. Det handler ikke alltid om hva vi sier, men om hvordan vi sier ting. Salam vil aldri gå ut og si at alle muslimer ønsker å drepe oss, for det stemmer ikke.