Det Giftige Kors

– Det er en kjempestor ære og en utrolig inspirasjon. Det er rett og slett helt fantastisk, sier Merete Klausen når Blikk Nett møter henne på arbeidsplassen på Apotek 1 i Storgata i Oslo. Ordenen Det giftige kors, Crux venenifera, er den høyeste utmerkelse innen norsk farmasi og ble innstiftet av Farmasøytenes Idrettsforening i 1924 og overdratt til Norsk Farmaceutisk Selskap i 1939. Ordenen ble første gang delt ut i 1924 og hadde tre grader: Ridder, Kommandør og Storkors. Etter at statuttene ble endret i 1990, er det bare en grad: Ridderkors. Ordenen tildeles for fremragende innsats for norsk farmasi og vedkommende må ha markert seg innen farmasien over en lengre tidsperiode og fylle minst ett av følgende kriterier: Gitt et betydelig bidrag til faglig utvikling av et område innen farmasien eller nærliggende fagområder, vist spesielt aktivt engasjement innen farmasøytisk foreningsvirksomhet, engasjert seg spesielt for å markedsføre farmasien i samfunnet eller gjort en betydelig innsats for farmasien innen forskning, undervisning eller formidling. Merete Klausen fikk ordenen for lang og tro tjeneste overfor hivpositive og ordenen ble delt ut på årets Farmasidager.– Her på Apotek 1 i Storgata gir vi hivpositive personlig service og god oppfølging, sier Klausen til Blikk Nett når hun selv skal forklare hvorfor hun ble tildelt Det Giftige Kors. – Min oppgave som farmasøyt er først og fremst å sørge for at vi har de legemidlene vi trenger. For å få til det kreves det et godt samarbeid med både legemiddelindustri og grossister, og selvsagt med leger for å vite hva som kommer av nye legemidler. Vi skal ha de nyeste legemidlene på lager først, Apotek 1-filialen i Storgata er et ressursapotek for hivpositive.– Vi er det eneste apoteket i landet som tilbyr det som kalles legemiddelsamtaler, hvilket betyr at hivpositive kan komme hit med problemstillinger med hensyn til medisiner og så løser vi det sammen. Filialen i Storgata ble åpnet i 2010 etter at sykehusapoteket på Aker ble nedlagt.– Jeg så meg om etter noe annet og hadde tenkt en stund at hivpositive nå er så friske at de trenger et apotek i sentrum, sier hun og forteller at det var en telefonsamtale til Apotek 1 som skulle til.— «Vi har ledige lokaler», var svaret fra kjeden og jeg hadde plutselig ny jobb. Per i dag er det 400 hivpositive knyttet til Apotek 1 i Storgata. Noen av dem har Klausen kjent siden 80-tallet da de første hivtilfellene kom i Norge.– Til tross for fremgangen med tanke på behandling og medisiner, så er det svært få av våre hivpositive kunder som er åpne, sier Klausen og forteller at selv om hun forstår dem, så synes hun det er synd at det er slik. – Hiv er en kronisk sykdom, men det er knyttet mye stigma til den. Det er mange andre kroniske sykdommer det er helt greit å være åpen om, men ikke hiv. Målet mitt er at det en dag skal være like greit å være åpen som hivpositiv som det er å være åpen om at man er diabetiker, sier hun og forteller at noen er så skult at de ikke tør å komme til apoteket for å hente medisiner.– Da møter jeg dem på nøytral grunn. Merete Klausen har jobbet som farmasøyt siden 1977 og da hun begynte å jobbe på Ullevål sykehusapotek i 1985 møtte hun for første gang hivpositive.– Den gang fikk man hiv. Så fikk man aids og så døde man. Men det gikk bra med mange også og noen av dem har jeg fortsatt som kunder her på apoteket, sier hun og roser kundekretsen sin. – De er, uten unntak, en gjeng utrolig hyggelige kunder. Jeg er fryktelig heldig som har dem som kunder.