Forsker Christian Sørhaug har skrevet en doktorgradsavhandling som basert på feltarbeid i Amazonas beskriver det tredje kjønnet i Waraobefolkningen, en indianerstamme i Venezuela som Sørhaug levde sammen med i ett og et halvt år.

Funnene i avhandlingen ble lagt frem på Pride House søndag.
– Waraoindianerne er et folkeslag som lever langsmed elvekanten hvor de bygger husene sine på stolper. De fører en livsstil hvor trærne, skogen og sjøen er sentral. Waraoene lever i et veldig kjønnsdelt samfunn hvor menn og kvinner gjør totalt forskjellige ting. Mann og kvinne-relasjonen er lite synlig i samfunnet deres. Mennene fisker og jakter, mens kvinnene sanker, tar seg av barna og steller i hagen, sier Sørhaug til Blikk nett.

Vridde menn og kvinner
Sørhaug forteller at graden av intimitet mellom menn er en helt annen i Waraosamfunnet enn det vi er vant til.
– Mannsfellesskapet blant Waraoene er veldig spesiell. De kan ligge og holde rundt hverandre og stryke på hverandre. De har også et lekerituale hvor de leker med kjønnsorganene til hverandre uten at det er noe seksuelt knyttet til leken. Kvinnene har på sin side en egen menstruasjonshytte hvor de oppholder seg mens de menstruerer, sier han.

Sørhaug har i doktorgradsavhandlingen sett nærmere på hvordan det tredje kjønn rekonstrueres i Waraoene i det 21. århundre. Forskeren er mer opptatt av hvordan kjønn fremføres og veves inn i hverandre enn han er av den klassiske født eller blitt sånn-diskursen.

Han mener vi har mye å lære av Waraoenes måte å behandle kjønnsoverskridende personer på.
– I deres samfunn bor det både «vridde menn og kvinner», menn som kun utfører håndverksarbeidet som kvinnene tradisjonelt utfører i samfunnet, og kvinner som jakter, bygger båter og fisker. De vridde kvinnene er riktignok mer sjeldne enn vridde menn.

Positiv annerledeshet
Blant Waraoene blir de som overskrider de tradisjonelle kjønnsmønstrene sett på som en ressurs og ender ofte opp som mektige sjamaner, sier han.
– Waraoene kan tulle med de kjønnsoverskridende personene i landsbyen, men aldri på en ondskapsfull måte. Transpersoner blir verken stigmatisert eller marginalisert i Waraobefolkningen, men heller løftet frem og sett på som sterke personer som har mye å tilføre samfunnet. Når Waraoene undrer seg over annerledeshet i kjønnsuttrykk, så er det alltid på en positiv måte, tilføyer han.

Da Sørhaug ankom indianersamfunnet kom noen kvinner bort til ham og spurte om han hadde lyst til å være med ut i hagen en tur, men heldigvis huket familiens overhode tak i ham før han kom seg så langt.
– Det viser seg at når en Warao spør deg om du vil være med ut i hagen, så er det en invitasjon til sex. Jeg fikk tilbud både av kvinnene og av en av de «vridde mennene». Det meste som foregår av seksuell aktivitet skjer i hagen, det vil si skogen like bak stolpehusene de lever i. Hageliv fikk derfor en helt ny kontekst, sier forskeren til Blikk Nett.