«Faen ta deg din homo!»
Europarådet har satt i gang en kampanje som skal drives av unge mennesker over hele Europa for å bekjempe hatprat på nett. Skeiv Ungdom lanserer kampanjen på Litteraturhuset tirsdag 14. mai kl 18. Ekstremisme er i sterk øking i Europa i dag. I flere land blir personer hetset, forfulgt og utsatt for vold og overgrep, det være personer av ulike etnisiteter, ulik religiøs tilhørighet, eller lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. På internett flyter tanker og holdninger fritt, på godt og vondt. – Det florerer med hatefulle ytringer og holdninger på nettet. Nettet blir brukt til å både mobbe og trakassere - og oppfordring til vold mot enkeltpersoner og grupper. Internett har vi på godt og vondt, men vi setter fokus på hatefulle ytringer og er spesielt bekymret for unge mennesker som rett og slett blir bombardert med hat, sier Åshild Marie Vige, leder i Skeiv Ungdom, og forteller at hatet sprer fordommer og usannheter. – I verste fall forplanter hatet seg hos unge mennesker. Som en nasjon som har opplevd 22. juli burde vi i Norge vite hva hat kan føre til. Ungdommer Skeiv Ungdom er i kontakt med forteller at det mobbes aktivt og systematisk med homo-, bi- og transnegativitet, sier Vige og forteller at Skeiv Ungdom som organisasjon også får sitt når det er snakk om hatefulle ytringer. – Vi opplever stadig vekk grove poster på blant annet Facebook-siden vår. Senest i går fikk vi en særdeles grov melding på Facebook - som vi valgte å ikke fjerne. Målet vårt er ikke å sensurere internett, men heller svare med dialog på en del av de grove postene. Vi svarer ofte med humor på slike hatefulle innlegg, og da opplever vi at innleggene blir slettet. Det er tydeligvis ikke så kult å slenge dritt til oss når vi viser at vi ikke tar oss nær av det. Men noen ganger går det over alle grenser.– Da er det på sin plass å politianmelde. Det er hele tiden snakk om en balansegang mellom ytringsfrihet og det som bryter straffeloven, sier Vige til Blikk Nett. I den norske straffeloven paragraf 135 a settes det opp en ytre grense for ytringsfriheten. Der står det: «Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år.» – Straffeloven viser at det finnes en gråsone for hva som kan karakteriseres som et lovbrudd. Men når det er konkrete oppfordringer til drap eller vold, så er straffeloven klar. Ytringsfrihet er en menneskerettighet som er viktig å verne om. Men sprer man om seg med hatefulle ytringer så er det en risiko for at man kuer eller truer andre til stillhet - og på den måten begrenser andres ytringsfrihet. Ytringsfriheten er en menneskerettighet som ikke er absolutt.