Nyhet
Hatkriminalitet mot skeive:
– Blir ikke tatt på alvor
Mye av hatkriminaliteten mot skeive blir aldri rapportert fastlår ny studie. FRI krever endringer.
Anmeldt hatkriminalitet økte med 18 prosent i 2023. Den største økningen var i anmeldelser knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og for antisemittisme.
Det er uvisst om økningen skyldes flere hendelser, eller at flere nå er villige til å anmelde hatkriminalitet.
Men en ting er sikkert: Mørketallene er store, og mange LHBTI-personer i Norge har ikke tro på at en anmeldelse vil føre frem.
Det kommer frem i den nye rapporten fra C-REX Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.
Liten tillit til politiet
Rapporten har undersøkt hatkriminalitet blant skeive og samlet inn svar fra over 3000 norske LHBTI-personer.
Studien fastslår at skeive i stor grad har negative erfaringer med politianmeldelse og lav tillit til politiet, noe som fører til at hatkriminalitet mot skeive ofte ikke rapporteres.
40 prosent av de 9508 respondentene sier at de har opplevd hatkriminalitet på grunn av sin seksuelle legning eller kjønnsidentitet de siste to årene.
Av disse var det kun 8 prosent som rapporterte hendelsen til politiet.
Dette står i sterk kontrast til resten av befolkningen. Nordmenn har nemlig en «eksepsjonell grad» av tillit til statlige institusjoner, ifølge rapporten.
72 prosent av respondentene har ganske eller svært høy tillit til norsk politi, ifølge politiets innbyggerundersøkelse for 2023.
Mange av de skeive respondentene sier de ikke tror politiet vil, eller makter å gjøre noe i slike saker. Flere rapporterer også at de er usikkre på om hendelsene er seriøse nok til å anmeldes som hatkriminalitet.
Et lite mindretall av respondentene sier at de har positive erfaringer med politiet, inkludert respektfull behandling og grundig etterforskning,
– Blir ikke tatt på alvor
Funnene i C-rex-rapporten er ikke overraskende, men den kan forhåpentligvis være en oppvekker for myndighetene, sier politisk nestleder i foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI), Omar Orhan Akhtar.
– At skeive er trusselutsatte over hele landet, hele året, ikke bare under Pride, er noe FRI og andre skeive organisasjoner har forsøkt å bevisstgjøre sikkerhetsmyndighetene om helt siden våre første møter etter terroren 25. juni 2022.
– Dette er forhold som de fremdeles ikke tar på alvor i høy nok grad, og vi vil i tiden fremover kreve forbedringer i alle ledd, sier han til Blikk.
Rapporten viser tydelig at mange skeive nordmenn ikke har tillit til rettsvesenet, poengterer han.
– Rapporten viser klart og tydelig at skeive ikke tror at anmeldelser av hat, hatefulle ytringer eller handlinger vil føre til reaksjoner i rettsvesenet. Mange føler nok på en usikkerhet knyttet til hvilken alvorlighetsgrad og prioriteringsgrad deres anmeldelse vil ha hos påtalemyndighetene, sier han, og legger til:
– De av oss som er utsatt for hatkriminalitet, herunder skeive, trenger å se at folk som begår hatkriminalitet faktisk straffes. Det må være tydelige konsekvenser.
Orhan Akhtar mener det er viktig at politiet tilegner seg bedre skeiv kunnskap og kompetanse i fremtiden.
– Politiet er nødt til å jobbe systematisk og bredt. Da kreves det at alt fra førstelinjemottak til etterforskning og at påtalemyndighet har kunnskap om denne tematikken, og at de selv må innhente kompetanse om hatkriminalitet og hvordan det påvirker både enkeltindivider og samfunnet.
– Høyt prioritert
Det kan være mange grunner til at skeive personer velger å ikke anmelde slike forhold, forteller politioverbetjent Hanne Nilsson ved Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet.
– Vi vet at det er mange årsaker til at personer velger ikke å anmelde. Det kan være at man er redd for represalier eller ikke stoler på politiet. Det kan også være at man ikke tror det vil føre frem eller at man kjenner personen som har begått handlingen.
– Dette er generelt uavhengig av saksfelt. For skeive kan det også være at man ikke er åpen om seksuell orientering som hindrer anmeldelse. Derfor er tillitsarbeid ekstra viktig i slike saker, sier hun til Blikk.
Hun påpeker at politiet skal etterforske alle saker som anmeldes som hatkriminalitet.
– Hatkriminalitet er et høyt prioritert saksfelt i politiet.
– Det finnes også andre grunner for hvorfor en straffesak ikke blir ført videre eller går for retten. Det er viktig å påpeke at dersom en sak henlegges, betyr ikke det at politiet ikke har prioritert saken eller etterforsket den.
Nilsson oppfordrer alle til å anmelde forhold som kan være straffbare. Det er også mulig å tipse politiet om hatefulle ytringer man møter på nett her.
Tips er ikke anmeldelser, men vil bli fulgt opp og vurdert av Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet som kan opprette en straffesak.
– Betydelig økning etter 25. juni
Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet ble etablert i 2021 for å heve politiets kompetanse rundt hatkriminalitet, samt bistå alle landets politidistrikt med kunnskap og veiledning innenfor fagfeltet.
– Vi har over lang tid jobbet aktivt med å få folk som blir utsatt for hatkriminalitet til å anmelde forholdet. I våre saker følger vi opp fornærmede gjennom hele prosessen, og forklarer saksgangen underveis og etter avgjørelse, forklarer Nilsson.
Hun opplyser om at politiet har sett en betydelig økning i anmeldelser etter terrorangrepet 25. juni 2022.
– Støttesenteret for kriminalitetsutsatte har også en viktig rolle i dette arbeidet, og vi har fått gode tilbakemeldinger på arbeidet de har gjort med oppfølging etter terrorhendelsen 25. juni 2022.
– Vi håper at høyere anmeldelsestall betyr at flere tør å anmelde og ser at sakene blir fulgt opp.
– Må styrke tilliten
Orhan Akhtar mener det er viktig at politiet jobber tett opp mot det skeive miljøet i tiden fremover.
– For å styrke tilliten mellom politiet og skeive er det viktig at politiet viser at de tar skeives bekymringer på alvor, sier han.
Han understreker at det er viktig at politiet tar en imot på en god måte, og at en opplever at hatkriminalitet får tydelige konsekvenser.
– Det er dessuten avgjørende at politiet har eller innhenter kompetanse om hvordan hatkriminalitet påvirker skeive både på individ- og samfunnsnivå, samt skjæringspunktet mellom skeivhet og negativ sosial kontroll.
– Å styrke kompetansen i politiet er åpenbart viktig.
Det samme mener han gjelder politiets evne til å jobbe systematisk med tematikken over tid.
– Det er også nødvendig at det reflekteres over konsekvensene av de konservative og til dels reaksjonære holdningene mot skeive i samfunnet.
– Og at skeive og alle allierte står opp mot hat, hatprat og hets i hverdagen
Orhan Akhtar håper at myndighetene nå vil være mer villige til å lytte til skeive organisasjoner som FRI, og ta bekymringene deres på alvor.
– I tillegg, og kanskje aller viktigst: i ekstremismekommisjonens rapport er det foreslått en rekke grep. I oppfølgingen av disse forventer FRI at det skeive organisasjonslivet får reell medvirkning i det videre arbeidet, avslutter Akhtar
– Viktig lærdom
Nilsson sier at det er viktig å huske på at hatkriminalitet har strenge definisjoner innenfor lovverket, og at mange ytringer eller handlinger faller utenfor disse strafferammene, selv om det kan oppleves som hat.
Beviskravet er ofte strengere i straffesaker knyttet til hatkriminalitet, opplyser hun.
– Det er derfor relevant å få mer kunnskap om man er misfornøyd med politiets jobb på det som faller innenfor straffelovens rammer – eller om man opplever seg avvist når politiet sier at dette ikke er straffbart. Uansett er det viktig lærdom for politiet i hvordan personer opplever seg møtt, forteller politioverbetjenten.
– Når en sak avsluttes hos oss, ringer vi de fornærmede og forklarer utfallet av saken og hva politiet har gjort av etterforskningsskritt. Vi opplever at dialog og åpenhet med de fornærmede skaper tillit og forståelse for utfallet av saken.
– Denne policyen er også en del av opplæringspakken i hatkriminalitet for de øvrige politidistriktene, avslutter hun.
Du kan lese C-REXs definisjon av hatkriminalitet her.
